Endret: 28. februar 2017
Johanna Gustafsson

-Det vi har sett i vår forskning er at arbeidsgivere som velger å ansette personer med psykiske helseproblemer er de som har en erfaring fra før, sier forsker Johanna Gustafsson. FOTO: Roald Lund Fleiner.

-Arbeidsgivere preges av mediene som folk flest

-Arbeidsgivere preges av mediene som folk flest

-Arbeidsgivere preges av mediene og samfunnsdebattens bilde av mennesker med psykiske helseproblemer. Direkte kontakt med dem er derfor ofte veien inn, sier forsker Johanna Gustafsson.

-Ofte omtales mennesker med psykiske funksjonsnedsettelser når det har skjedd noe voldelig, eller når de er ofre for lovendringer eller annet. Det vil si enten som farlige, eller at det er veldig synd på dem. Ingen av delene bidrar til et positivt bilde, verken blant arbeidsgivere eller andre, mener Gustafsson.

-Får sjelden være eksperter selv

Hun forsker ved Örebros universitet i Sverige, på effekten av Supported Employment og på hva arbeidsgivere vektlegger ved arbeidsinkludering av mennesker med psykiske lidelser og andre utfordringer.

-Veldig sjelden får mennesker med psykiske helseproblemer selv være eksperter på egen situasjon i media. De får kanskje si et par ord, men så kommer ekspertene inn og forteller hvordan dette virkelig er. Dette bidrar nok både til å gi folk flest og arbeidsgivere et inntrykk av at de er umyndige, sier Gustafsson.

Hva arbeidsgivere frykter

I neste omgang gjør dette at arbeidsgivere lett kan tenke om personer med slike utfordringer at de som arbeidstakere blir mye borte, er avhengige av mye instruksjoner og oppfølging, ikke vil passe inn i det sosiale miljøet, og at det blir mye ekstra jobb å inkludere dem.

-Særlig i såkalte low entry jobs, det vil si jobber som ikke krever så høy formell kompetanse og der jobben læres etter ansettelse, så blir det med å passe inn, være til å stole på viktig for arbeidsgiverne, mener hun.

-Ta direkte kontakt

Kunnskap og trygghet er to nøkkelord her, ifølge Gustafsson.

-Det vi har sett i vår forskning er at arbeidsgivere som velger å ansette personer med psykiske helseproblemer er de som har en erfaring fra før. Det kan være at de har noen med slike utfordringer i familien eller vennekretsen, at de har ansatt noen selv tidligere eller kjenner andre arbeidsgivere som har positive erfaringer med det, sier Gustafsson.

Misforståelser oppklares

At psykisk helsetjenestene kontakter arbeidsgivere direkte, slik at de kan overføre kunnskap og arbeidsgiverne kan få møte potensielle kandidater, mener hun er en lur vei å gå.

-Der det kan være snakk om enkel tilrettelegging fordi man har kognitive utfordringer med å ha oversikt og holde tider for eksempel, kan arbeidsgivere ellers tro at det er snakk om manglende arbeidsmoral. Ved å møtes direkte og drøfte løsninger kan man gjøre arbeidsgiverne trygge nok til å ville ansette, sier hun.  

-Trenger aha-opplevelse

Det kan også være å trygge arbeidsgiverne på at de slipper å betale sykelønn de første fjorten dagene ved sykefravær, dersom det skulle bli aktuelt.

-Arbeidsgiverne frykter kostnader og ekstra belastninger, i en travel hverdag der de er avhengige av effektivitet. Da er det disse områdene man må jobbe med å trygge dem på også. Mange trenger også en aha-opplevelse på at ingen bare er sin diagnose, men at det er personer med humor og som varierer i humør, som alle andre. Noen kan tro at har man en psykisk helseplage så preger det en hele tiden, sier hun.

Har kanskje ikke tenkt tanken

En annen fordel med å ta direkte kontakt er helt enkelt å åpne arbeidsgivernes øyne for en mulighet de kanskje ikke har tenkt på i det hele tatt.

-Mange arbeidsgivere har et ønske om å bidra positivt i slike situasjoner, og det er nok at de får opp øynene for muligheten, sier Gustafsson.

Hun holdt innlegg om dette på Nordisk konferanse om ungdom, arbeid og psykisk helse i Oslo 28. februar.

Kommenter:

Mer om

nyheter arbeid.og.psykisk.helse barn.og.unge

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen