Hotell i særklasse

De fleste osloborgere over 40 er enten født på Josefinegaten kvinneklinikk, eller de har noen i familien eller vennekretsen som er født her. I dag eies huset i Josefines gate 30 av det private eiendomsfirmaet Saja Eiendom AS, sammen med Mellem Nes Invest, som kjøpte det fra Helse Sør-Øst i 2015. Bygget, som er fredet, rehabiliteres nå i samsvar med Byantikvarens anbefalinger. Planen er å åpne et splitter nytt hotell innen årets utgang, hundre år etter at kirurg Einar Fredrik Lindboe åpnet sin private klinikk her i 1917. Anleggsleder Berit Knudsen fra Insenti Prosjektledelse har en spesiell tilknytning til huset.

– Jeg er født her, og faren min er født her, forteller Knudsen. I dag er det hun som passer på at all rehabilitering og oppussing blir byggfaglig riktig i samsvar med opprinnelig stil og retningslinjene fra Byantikvaren i Oslo.

– Vi prøver å finne fram til det opprinnelige og gjenskape det med å bruke gamle teknikker i så stor grad det er praktisk mulig, skifter ut overflater som er blitt malt med plastmaling med riktigere typer maling, fjerner mur og puss og pusser med kalkmørtel som var det de brukte den gangen, ikke sementbasert som vi bruker nå.

– Ventilasjonskanaler som er blitt liggende åpne opp gjennom årene og som har endret husets karakter en del vil vi nå skjule slik at huset ser mest mulig originalt ut, sier Knudsen.

Les også: Fra frynsete rykte til ærefullt yrke

Privatklinikk

Kirurg Einar Fredrik Lindboe kjøpte eiendommen i Josefines gate 30 i 1915 av advokat Henrik Homans enke. Ved fru Homans død valgte doktor Lindboe, som bodde i St. Olavs gate og hadde legekontor i Grensen 15, å flytte både seg selv og forretningen til Homansbyen. Sånn sett ble den nye privatklinikken nærmest bygget i hans egen hage. 2. juli 1915 mottok bygningssjef Sparre i Oslo en byggeanmeldelse for en «klinik med kjælder og loftsinnredning» på matrikkelnummer 30 Josefines gate ved arkitekt Victor Nordan, som også har tegnet de eldre byggene på Ullevål sykehus, Dikemark sykehus i Asker og Gamle Haukeland sykehus i Bergen. Byggverket ble oppført i mur over tre etasjer, med glasert taksten og delvis innredning på loftet. Fasaden lå trukket tilbake seks meter fra den opprinnelige gatelinjen og føyde seg pent inn i den omkringliggende bebyggelsen, i det som ble regnet som et ideelt strøk – et stille, men sentralt villakvarter i britisk stil med lett atkomst fra byen. Huset, som var betraktelig større, men med samme gesimshøyde som de omkringliggende privatboligene, ble gitt et privat og diskret karakter for å gli inn i nærmiljøet, og ble omtalt som en pryd for nabolaget.

For deg med ♥ for Oslo: Følg oss på Facebook!

Topp moderne

Ved åpningen i 1917 var klinikken et topp moderne bygg med sentralvarme, vannklosetter og fajanseservanter i alle rom. Det var fra en- til firesengers rom, og i enkeltrommene var det telefon, slik at man kunne ringe ut i byen, sto det i Aftenposten. I første etasje lå overlegens eget kontor og venteværelse, en telefonsentral, en poliklinisk operasjonsstue, samt laboratorium, sykeværelser, boligen til bestyrerinnen og den fastboende assistentlegen, og en røntgenavdeling. Spesielt imponerende var mottakelseshallen i marmor og hvitt, innredet med hvite kurvmøbler, store blomstergrupper med noe så eksotisk som palmer og overlys gjennom glasstaket. Ifølge boka Josefines gate 30 skrevet av G.T. Steigan må palmene ha blitt innkjøpt rett før åpningen, for i mars 1917 averterte doktor Lindboe i Aftenposten etter «stuekultiverte palmer» i forskjellige størrelser. Berit Knudsen forteller at de har jobbet hard for å finne de rette håndverkerne som kan de gamle teknikkene – som for eksempel marmoreringsteknikk – til å utføre arbeidene nøyaktig slik de var for 100 år siden.

– Her blir det original marmor på gulvet, søylene langs veggene males hvite slik de var opprinnelig, og en glasspyramide skal monteres i taket slik at vi er tilbake til den opprinnelige stilen, sier Knudsen.

Fargerikt

Oppover i etasjene lå sykeværelsene på rekke og rad, malt i delikate fargenyanser og noen av dem utstyrt med balkonger med liggestoler for topp komfort. I alt var det 11 enkeltrom utstyrt med egne telefoner – en vanvittig luksus i 1917 – 14 værelser for pasienter som ville ha en bedre forpleining og 12 med såkalt alminnelig forpleining. Alle rommene hadde montert fajanseservanter med varmt og kaldt vann, samt eget garderobeskap. I tillegg var det boliger for de ansatte i huset.

Operasjonsrommene i tredje etasje med overlys og direktelys, samt alle de flisbelagte baderommene, vakte oppmerksomhet langt utenfor byens grenser.

– Vi maler rommene i forskjellige farger, slik de var opprinnelig. Og så har fått tillatelse til å bygge bad på alle rom, for det var det ikke i 1917. Ellers skal alt det gamle bevares. Hjørnefliser i korridor med merker etter senger får bli som de er, de forteller en del av byggets historie, sier Berit Knudsen.

Les også: En ny stand av – ugifte – kvinner

Aborter

I 1929, etter bare 12 års drift, solgte Lindboe sin klinikk til Oslo kommune som etablerte Oslo kommunale kvinneklinikk. Lindboes praksis med å la ansatte bo i huset ble videreført helt fram til 1960. I 1974 ble klinikken omgjort til en dagavdeling med tyngre gynekologi som spesialfelt, og de utførte aborter som var blitt tillatt ved lov i Norge i 1964. For øvrig hadde Kvinneklinikken utført kunstige aborter helt fra starten av, dersom det forelå medisinske grunner. Praksisen ble heftig kritisert helt fram til klinikken stengte for godt. Mandag 11. mai spaserte Ludvig Nessa og Børre Knudsen inn i vestibylen og spurte etter overlegen. Legen var ikke til stede, og personalet stengte prestene inne i et hjørne, der de ble holdt i sjakk og sang salmer av full hals til politiet kom. Dagen etter forsøkte de seg igjen, og anmeldte overlege Fridjof Jerve for drap på mellom 5 og 10 ufødte småbarn på formiddagen 11. mai.

Rundt 1990 ble klinikken nedlagt. I ettertid har huset blant annet blitt brukt som psykiatrisk poliklinikk.

– En del av fredningsgrunnlaget er at det opprinnelig ble bygget som en privatklinikk. Anatomien i bygget er tilpasset en klinikk, og den samme anatomien passer også veldig godt til hotelldrift. Det som er ekstra fint med at det blir et hotell, framfor for eksempel private kontorer, er at langt flere mennesker får mulighet til å se det, sier Knudsen.

Mer Oslohistorie: Gjenoppstandelse etter tidens krav