Mye mer enn sykdommen

NRKs serie «Stemmene i hodet» bekrefter at mennesker med schizofreni kan ha et godt liv.

TV-serien «Stemmene i hodet» viser at man er så mye mer enn bare sykdommen, skriver Karin Breit. På bildet Benjamin som vi møter sammen med Maria, Ruth Andrea i dokumentarserien.
  • Karin Breit
    Pårørende
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over syv år gammel
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Den kanskje mest kjente personen som sto frem med schizofreni-diagnose, er Nobel- og Abelprisvinneren John Nash, hvis liv ble filmatisert i «A beautiful mind». Men de tre modige ungdommene fra TV-serien «Stemmene i hodet» på NRK viser også at man er så mye mer enn bare sykdommen.

Det er mange myter om schizofreni. Det er riktig at det er få med denne diagnosen som blir 100 prosent friske, men det er en betydelig gruppe som blir nesten helt friske. De fungerer bra i dagliglivet og er i liten grad plaget av symptomer. Hos en god del pasienter brenner sykdommen ut i moden alder. Det er også ganske mange som ikke får tilbakefall etter én eller et par episoder. NRK bekrefter på en god måte at mennesker med schizofreni kan ha et godt liv.

Les også

«Tvangsbruken har noen ganger vært nødvendig, men det kan ikke veie opp for de gangene jeg har opplevd den som feil.»

I serien følger vi pasientenes liv på behandlingsinstitusjonen Bergfløtt på Østlandet. Der er behandlerne ikke bare opptatt av å «fjerne sykdommen», men vil bygge opp og styrke de friske sidene til pasienten, blant annet ved hjelp av bofellesskap og kunstnerisk og fysisk utfoldelse i et sosialt fellesskap.

I Bergen er det mange mennesker med alvorlig psykisk lidelse som står på venteliste for bemannede bofellesskap. Etter opphold på DPS, distriktspsykiatriske sykehus, blir de ofte skrevet rett ut til en hybeltilværelse, med tilsyn av personell fra nærliggende bofellesskap noen timer i uken. Mange må stå på venteliste i årevis før det blir noe ledig, noe som kan føre til at de må legges inn igjen til stadig nye korttidsopphold.

Les også

BT mener: Helseministeren må få slutt på ulovlig tvangsbruk

Tidligere pasienter sier at det som har vært avgjørende for deres tilfriskning, har vært stabile behandlere over lang tid. Det som skjer i Bergen i dag, er at de schizofrene blir svingdørspasienter og får dermed ikke den samme muligheten til stabilitet i behandlingen.

På Bergfløtt, som kun har 12 plasser til disposisjon, får pasientene bearbeidet følelser ved kunstnerisk utfoldelse. Vi trenger flere slike institusjoner.

I Bergen ble et tilsvarende godt tilbud, Blåbærlia på Åstveit, nedlagt av daværende direktør i Helse Bergen. Nå må politikerne bevilge mer penger til opprettelse av behandlingssteder som Bergfløtt og flere bemannede bofellesskap.

  • Har du meninger? Send innlegg til debatt@bt.no og følg oss på Facebook!
Publisert: