Endret: 24. mai 2017
hjemløs

AKTUELT: -Hjemløshet handler om noe annet enn ikke å ha et hjem. Det handler om at noe har gått alvorlig galt. (FOTO: Anne Kristiansen Rønning/ NAPHA)

Mysteriene på gata

Mysteriene på gata

På den årlige FEANTSA-konferansen, som nylig foregikk i Gdansk, rettet man søkelys på hjemløse. Hvem er de egentlig, og hvordan hjelpe dem best mulig?

Det er en grunn til at de er der, mannen med plastposen og jenta med de lurvete klærne. En vond menneskelig skjebne skjuler seg gjerne bak det røffe ytre.

I et diskusjonsforum på årets FEANTSA-konferanse ble det tatt opp hvor viktig det er å se på det emosjonelle traumet som ofte følger eller ligger bak hjemløsheten. Man diskuterte også metoder for å skape trygge omgivelser og fremme empowerment.

I forumet delte psykolog Adam Burley fra NHS Lothian i Skottland noen av sine erfaringer med akkurat dette.

-Det handler om at noe har gått alvorlig galt

-Hjemløse opplever en dyp, sosial eksklusjon. De lever heller ikke ofte lenge. Et ordspråk sier at livet begynner ved de 40. For denne gruppen er det ofte da det ender. Gjennomsnittsalderen på hjemløse menn i Skottland er 41 år, sa Burley.

Han ba tilhørerne om å ha et ekstra søkelys på fortiden til de som lever på gata. Det som har ført dem dit de er. 

-En undersøkelse viser at 42 prosent er seksuelt misbrukt. 61 prosent har opplevd psykisk misbruk, og 55 prosent har opplevd å bli ekskludert fra skolen. 72 prosent har alvorlige familiekonflikter bak seg.

-Hjemløshet handler ikke om ikke å ha et hjem. Det handler om at noe har gått alvorlig galt, påpekte Burley.

-Leter egentlig etter sin mor

Han ga tilhørerne et eksempel:

-En baby er født med åpne sanser og har behov for andre mennesker. Så går tiden, og om babyen ikke får det han har behov for, skjer det noe. Det påvirker barnet, som skal vokse opp og bli stor.

-En klok mann ved navn DW Winnicott sa en gang: «Når en ung mann løper nedover gata og knuser vinduer, leter han egentlig etter sin mor». Dette er verdt å tenke på, selv om det kanskje ikke er det første som slår deg, når du ser den sinte mannen.

-Er vi gode nok til å se traumene?

Burley tror at hjelpere må ha mer fokusert på å se årsakene til at de man skal hjelpe er som de er.

-Vi må prøve enda mye hardere på akkurat det! De har som regel en veldig god grunn. De er rammet av traumer. Og dessverre er mange hjelpeinstanser for hjemløse ikke dimensjonert for å ta seg av traumatiserte personer, sa psykologen.

Han påpekte at hjemløse svært ofte, gjennom tidligere opplevelser, har mistet evnen til å stole på andre.

-Galskapen ligger vel egentlig mer i at hjelpepersoner forventer at en hjemløs skal ha tillit, og møte opp til en avtale, enn i det at han ikke dukker opp!

Kanskje er det nettopp også traumet som gjør at han ikke kommer til avtalen, fortsatte Burley.

-Menneskelig kontakt er fundamentalt for å oppleve vekst, bli oppdratt, relatere seg, få et godt liv. Tidlige traumer har stor innvirkning på evnen til å inngå relasjoner senere.

Vi hjelpere er kanskje litt blinde

-I relasjonene vi skaper med disse menneskene, ligger makt til å skape vekst, men også det motsatte. Og iblant hender det at det vi tenker er god hjelp, ikke er det likevel.

-Relasjoner er det definerende elementet i nesten all helse- og sosialhjelp. Og vi hjelpere er litt blinde, om vi tenker vi alltid er kompetente og omsorgsfulle i jobben vår.

-Hvordan forholder vi oss til de vil hjelper? – spurte psykologen.

-Når et menneske aldri har opplevd at omsorg har fungert, er det ikke sånn at det automatisk vil fungere med en hjelper fra helse- eller sosialvesenet.

-De har engasjement, og multiple, komplekse behov

Burley slo fast at man ikke skal avskrive en hjemløs som ikke møter opp på en avtale.

-Ikke si at han ikke er engasjert. Undersøk heller hvordan vedkommende er engasjert, for det sier noe om ham, understreket psykologen, og fortsatte:

-Husk at han har vært ekskludert fra tidlig alder. Ikke gi ham opp. Han har engasjement, på sin måte. Han har multiple, komplekse behov. Som oss alle.

Når rusen er ens nærmeste venn

Mens behovene mennesker har, for fellesskap, omsorg og så videre, normalt sett blir møtt og tilfredsstilt gjennom mennesker man møter, er det annerledes for dem som ikke lenger har tillit til mennesker, sa Burley.

- Disse personene kan finne det i et rusmiddel i stedet. Rusmiddelet blir en relasjon for dem, kanskje det første forholdet de har hatt, som har funket.

-Rusen er alltid der. Den kan de stole på. Men ikke andre mennesker.

Noen får ikke tryggheten

-Dersom han du skal hjelpe har opplevd at menneskene i livet hans har gitt ham smerte, kan ikke du som hjelper bare ta for gitt at han skal komme inn døra di og ta imot hjelp uten videre.

-Du må bruke tid på å etablere relasjonen, påpekte Burley.

-Alle kan vi ha vårt og stri med, men normalt sett vokser personer som har normale relasjoner, og en vanlig hverdag seg oss ut av ting. Utvikler seg. Det er hardt arbeid å være forelder, for eksempel, og foreldre prøver å være stabile og til å stole på, over tid, for at barna skal være trygge.

-Men så er det noen der ute som ikke får dette. Det skal vi ikke glemme, når vi forholder oss til dem.

Finnes ingen pasient

Det ikke finnes noe sånt som en pasient, påpekte psykologen.

- De hjemløse er mennesker, som har opplevd hendelser, som gjør at de er som de er. Du er i relasjonen, du også. Og måten du er på, preger utfallet av møtet mellom dere to.

Tema på årets FEANTSA-konferanse var «Kampen mot hjemløshet, solidaritet i aksjon»

Les mer fra FEANSTA-konferansen:

AKTUELT: Psykolog Adam Burley fra NHS Lothian i Skottland fortalte om hvordan han jobber med hjemløse. (FOTO: Anne Kristiansen Rønning/ NAPHA)

Kommenter:

Mer om

bolig rusproblem.og.psykisk.lidelse empowerment relasjon

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen