Målfrid Frahm Jensen

Målfrid J. Frahm Jensen har tatt vare på alt av papirer, e-poster, bilder og avisutklipp i det som har blitt en av de store kampene i livet hennes.

Foto: Eirik Gjesdal / NRK

Varsleren på psykiatrisk avdeling

Målfrid J. Frahm Jensen trykte på den røde knappen fordi hun mente pasienter ble utsatt for ulovlig tvangsbruk. Så vendte kollegene henne ryggen.

Dokumenter dekker spisebordet i stua i Sandnes. Målfrid J. Frahm Jensen er varsleren som har fått pris og ros. Baksiden er en mengde kritikk fra tidligere kolleger for å stå åpent fram og fortelle om forholdene til enkelte psykiatriske pasienter i Stavanger.

– Det gikk vel ei kule varmt for enkelte da jeg meldte fra om det som kunne være ulovlig tvangsbruk. En e-post til alle ansatte på sengepostene ble sendt ut. Bak min rygg. Her ble jeg indirekte beskyldt for å være en løgner.

Selv opplever hun seg ikke som en løgner, men en ansatt som ikke klarte å tie da hun opplevde at pasienter ble behandla uverdig ved Stavanger universitetssjukehus. Hun får nå støtte i ny forskning som avdekker brudd på menneskerettigheter for psykiatriske pasienter.

Slo alarm

Sykehuskorridorene på psykiatrisk avdeling er hvitmalte. Noen pasienter har valgt å slappe av i fellesstua på sengeposten, mens andre må være alene på nedstrippa skjermingsrom.

Det var her kampen starta i 2014. Målfrid hadde på denne tida fem år bak seg som erfaringskonsulent. En tittel som blant annet å målbære stemmen til pasienter og pårørende.

Hun var bindeleddet som etter hvert avdekka en praksis ved sykehuset hun reagerte sterkt på.

– Det var flere ting som opprørte meg. Blant annet den skjulte tvangen. Ansatte er i en maktposisjon, og ved flere anledninger fikk jeg vite at pasienter opplevde trusler.

Hun bestemte seg for å si ifra. Først banka hun på døra til ledelsen på psykiatrisk divisjon, og ga tydelig beskjed, både skriftlig og muntlig, om forhold hun hadde observert. Spørsmålene hun stilte den lokale makta, var kritiske.

Men hun opplevde ikke at det ble gjort nok for å endre kurs. Da tok hun kritikken et steg videre. Hun varsla Fylkesmannen i Rogaland.

I hodet surra vissheten om at hun gjorde det riktige, at det var hennes plikt å gi beskjed. Først opplevde hun prosessen grei, men etter hvert fikk hun nyss om massiv motstand fra dem hun jobba sammen med.

Avisutklipp varslersak

Varslersaken fikk stor mediedekning i 2015. Nye forskningsfunn støtter mange av synspunktene Målfrid J. Frahm Jensen tok opp gjennom varslingene.

Foto: Eirik Gjesdal / NRK

Kolleger bak ryggen

En vanlig arbeidsdag ble hun tatt til side av en kollega.

– Det skjer mye på avdelingen bak din rygg, sa kvinnen til henne.

Kollegaen ville advare henne mot å ta varslingskampen, og viste til hva som hadde skjedd i tidligere saker. Varslere ble som regel motarbeida.

«Vi er da voksne folk i helsetjenesten. Det bør jo gå greit å gi beskjed», tenkte Målfrid, og la ikke sakspapirer, bekymringer og rettferdighetssans på hylla.

Et avisoppslag i Stavanger Aftenblad i starten av 2015 ble for mange kolleger dråpen. Gjennom en underskriftskampanje var det flere av dem hun jobba sammen med som vendte henne ryggen. Tydelig motstand med egen signatur.

De ansatte var provosert over Målfrids uttalelser på trykk om tvangsmiddelbruken ved Helse Stavanger, og hvilke endringer hun krevde. En revisjonsrapport fra Helse Vest viste at tvangsbruken var alarmerende høy. Erfaringskonsulenten Målfrid pekte på hva som kunne vært gjort annerledes.

Intensjonen var god, men ble sett på som et angrep på sykehusets praksis.

– Det foregikk møter bak min rygg, stillingsbeskrivelsen min bli forsøkt endra, og jeg fikk ikke lenger lov å uttale meg til media uten å ha konferert med sjeflege. Jeg opplevde at ytringsfriheten min ble knebla.

Saken ble da meldt til Arbeidstilsynet i april 2015.

– Situasjonen på arbeid ble ikke grei lenger. Den ble særdeles ugrei.

Påkjenning fra sjefene og kollegers mistillit ble for stor. På høsten saksøkte Målfrid J. Frahm Jensen arbeidsgiveren sin. Grunnen var at hun ikke opplevde at sykehuset tok tak i situasjonen.

På vinteren ble det et møte mellom partene som resulterte i at Frahm Jensen inngikk forlik med sykehuset. Innholdet i dette er hemmelig. Til slutt sa hun opp stillingen sin i Helse Stavanger.

Skjermingsavdeling Sus

Dette er en av pasientene ved Stavanger universitetssjukehus som ble utsatt for ulovlige skjermingsforhold. Til sammen 16 psykisk syke pasienter ved to sengeposter på SUS ble utsatt for ulovlige behandlingsforhold. Fylkesmannen opprettet tilsynssak for alle disse pasientene.

Foto: Privat

Det nakne rom

«Lone» har tatt madrassen ut av senga og lagt den på gulvet. Hun har satt seg oppå, i lotusstilling, og det er helt stille i rommet. Bamsen ligger like ved.

Skjermingsrommene er nakne, og brukes til pasienter som er en fare for seg selv eller andre. Å skjerme en pasient kan også være del av helsebehandlingen.

I åtte måneder var Lone inn og ut av skjerming. Hun spiste, sov og røykte i samme rom. I en periode kunne personalet bare snakke med henne hver hele klokketime. Dette var også tidspunktet hun hadde tillatelse til å gå på toalettet.

– Jeg kan ikke på noen måte si at skjermingen var bra. Den var ødeleggende og traumatiserende, sier kvinnen i 30-årene.

Lone fikk tydelige regler å forholde seg til. En såkalt vilkårsliste som ble tilpassa den enkelte pasient.

Vilkårsliste Lone
Foto: Privat

– Selv da jeg hadde bursdag fikk jeg ikke motta gratulasjonskort fra min egen familie, sier hun.

Skjerming defineres ikke som tvang i Norge, men det er vedtakspliktig dersom man sitter over 12 eller 24 timer. Etter loven skal ikke døren være låst eller sperret, og det skal være personell til stede i rommet under skjermingen. Et vedtak kan vare i inntil 14 dager.

Liste med regler

– «Lone» ble utsatt for ulovlige skjermingsvilkår. Til tider ble hun nekta å gå på toalettet før klokken slo hel. Det er en atferdsstyring uten like, og jeg tenkte at forholdene kunne få store fysiske og psykiske konsekvenser.

Lones behandling ved sykehuset i Stavanger var en av sakene Målfrid J. Frahm Jensen varsla videre om. Praksisen på skjermingsrommene er en av tingene hun ønsket skulle endres.

– Dette tilsvarer en intensivavdeling, der de aller sykeste skal være. Utenfor døra til disse rommene sitter det ofte en ufaglært på vakt. Jeg syns det er ansvarsløst at en person uten fagkompetanse skal passe på de sykeste av de syke. Det er ille.

– Ufaglærte kan være flinke og omsorgfulle, men hvordan skal de kunne vite om ulike symptomer er somatisk eller psykisk?

– Men det er jo en grunn til at pasienten er skjerma, og sykehuset har jo gjort en vurdering av hva pasienten trenger. Hvorfor bør det ikke være som beskrevet?

– Jeg tror ikke pasienter blir friske av det som for mange oppleves som en straff på et strippa rom. Jeg tror på bedring gjennom kjærlighet, omsorg og god psykisk helsehjelp. Tid, tillit og trygghet.

Varslinga av denne saken førte til et stort tilsyn fra fylkeslegen i Rogaland. Nå i ettertid viser andre tilsyn at praksisen med vilkårslister er borte, og at reglene er bakt inn i behandlingsplanen.

Nytt tilsyn

Døra til et skjermingsrom i Stavanger blir åpna en januardag i 2017. Det er Sivilombudsmannen og hans følge som er på befaring ved psykiatrisk divisjon i Stavanger. De går inn i et av rommene som pasienter beskriver som fengselslignende.

Sivilombudsmann Aage Thor Falkanger

Sivilombudsmann Aage Thor Falkanger.

Foto: pressebilde

– Lokalene er trange og lite fleksible. Dette gjør det utfordrende å ivareta alle pasienters behov, særlig når rommene er i bruk samtidig, sier sivilombudsmann Aage Thor Falkanger.

Funn under besøket viser at dette er vanlig, og at mange pasienter blir bedt om å holde seg på rommet sitt. Ifølge sykehuset blir ikke dørene låst. Sivilombudsmannen påpeker likevel at dørene er vanskelige å åpne innenfra på grunn av runde dørvridere.

– Måten å gjennomføre skjerming på gav et preg av isolasjon, og framstod som et klart mer inngripende tiltak enn skjerming med fri tilgang til stuen. Bevegelsesfrihet, menneskelig kontakt, aktiviteter og stimuli var ytterligere begrenset.

Besøket avdekker at pasienter hadde vært på skjerming kontinuerlig over flere måneder.

– Over en fjerdedel av pasientrommene ligger i skjermingsavsnittet. Dette synes i seg selv å utgjøre en risiko for uforholdsmessig bruk av skjerming.

Stavanger Universitetssjukehus
Foto: Marte Monsen Strandskog / Flickr/Stavanger Universitetssjukehus

Vestlandet skiller seg negativt ut

I 2015 ble det fattet over 5000 vedtak om skjerming i Norge. Helse Vest skiller seg negativt ut, og sykehusene i Bergen og Stavanger hadde i 2015 flest vedtak (706 ved hvert sykehus) om skjerming av psykiatriske pasienter.

– Ofte står ansatte i en dilemmasituasjon når det anvendes tvang. Ledelsen vil vurdere hva vi og de ansatte sammen kan gjøre for å redusere bruken av skjerming og isolering spesielt, sier klinikksjef for psykisk helsevern voksne ved Stavanger universitetssjukehus, Helle Schøyen til NRK.

Helle Kristine Schøyen Foto: Svein Lunde, Helse Stavanger

Helle Schøyen, klinikksjef for psykisk helsevern voksne ved Stavanger universitetssjukehus.

Foto: Svein Lunde

Varslingssakene førte til endring av kurs ved sykehuset. Sivilombudsmannen påpeker i sin rapport at både pasienter og ansatte oppgav at de opplevde «en dreining i institusjonskulturen i en positiv retning.»

– Vi er glade for at vi har klart å redusere tvangsmiddelbruken. Vi har blant annet jobba med undervisning og trening av ansatte, og har utveksla erfaringer med andre sykehus for å redusere tvangen, sier hun.

Ifølge sykehuset i Stavanger sine egne tall var det 373 vedtak om skjerming per 31. august 2016, noe som kan tyde på en nedgang fra året før.

Sykehuset ønsker ikke å kommentere Frahm Jensens utspill knytta til varslingssaken.

Angrer ikke

To år etter at det blåste som verst rundt varsler Målfrid J. Frahm Jensen, får hun nå støtte gjennom funn i et omfattende, nytt forskningsarbeid om tvangsbruk i psykiatrien fra Universitetet i Tromsø.

Det er avdekka omfattende brudd på menneskerettighetene til norske psykiatriske pasienter. Både i form av synlig tvang i behandlingen, men også skjult tvangsbruk.

– Det skjer nedverdigende behandling i det skjulte. Jeg har selv sett ansatte himle med øynene og snakke negativt om pasienter. Hvilke holdninger har da den ansatte til pasienten? Holdningene påvirker handlingene.

Målfrid Frahm Jensen

Tross feil og mangler og urett, så er det mange som får god psykisk helsehjelp, Sier Målfrid J. Frahm Jensen.

Foto: Eirik Gjesdal / NRK

Hun er ikke lenger å se i korridorene ved Stavanger universitetssjukehus. Men engasjementet ble ikke parkert den dagen hun leverte oppsigelsen.

– Jeg er ikke kjent for å gi opp så lett, og har en trang til å fortsette kampen. Så lenge jeg finner det meningsfylt, fortsetter jeg å kjempe.

I dag jobber hun med en del frivillig arbeid, og hjelper pasienter og pårørende i deres saker. I tillegg er hun medforsker ved Universitetet i Stavanger, holder foredrag og med på å arrangere de årlige Schizofrenidagene.

– Jeg klarer meg, men varslingssaken var tøff både fysisk og psykisk.

Selv om hun har fått mye støtte i tiden etter varslingssaken, er det også mye motstand i fagmiljøet. Derfor kjennes det godt at forskningsfunn gir støtte til kampen hun tok.

– Jeg var aldri i tvil om at det var rett av meg å varsle om tvangen jeg erfarte ved Stavanger universitetssjukehus. Forskningen fra Tromsø viser at det er viktig og riktig å melde fra.

– Føles det urett, så er det med stor sannsynlighet urett.