DEBATT

Asylbarna

Blir psykisk syke av usikkerhet

Vi kan ikke bevilge oss vekk fra fortvilelsen som nå utspiller seg på norske asylmottak. Det er politikken med bruken av midlertidig opphold som er problemet og det er den poltikken som må endres. 

TRANDUM: Interneringsleiren er manges siste stopp for tvangsretur.  Foto: Heiko Junge
TRANDUM: Interneringsleiren er manges siste stopp for tvangsretur.  Foto: Heiko Junge Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Forrige uke ble det kjent at myndighetene bevilger 120 millioner kroner til å styrke oppfølgingen av enslige mindreårige asylsøkere, blant annet med mål om å bedre psykisk helse. Siden i fjor høst har Røde Kors-frivillige på asylmottak fra hele landet sendt bekymringsmeldinger om depresjon, selvskading, selvmordsforsøk, forsvinninger og økt frykt for pågripelse og uttransportering blant enslige mindreårige asylsøkere.

Ungdommenes økte fortvilelse er uten tvil knyttet til økt bruk av midlertidige tillatelser og tvangsretur. Dette underliggende forholdet kan en sykepleier, frivillig eller psykolog ikke endre.

Midlertidigheten og den usikre livssituasjonen har ført til at mange legger ut på flukt nok en gang.

Forsvinninger fra norske mottak har økt dramatisk: bare de tre første månedene i år har 113 unge afghanske gutter forsvunnet fra mottakene. Tilsvarende tall for hele fjoråret var 107.

I en digital verden slutter ikke frivilliges innsats for den enkelte ved våre landegrenser. Flere Røde Kors-frivillige har nå jevnlig kontakt med de fortvilte unge guttene som nå bor i dyp nød i Europas gater.

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.