STERKT BEKYMRET: – De som har lettere plager kan kanskje vente litt. Men for de som har alvorlige depresjoner og selvmordsproblematikk, så er dette virkelig katastrofalt. Det sier psykiater Anne Kristine Bergem. Arkivfoto: Anne Grete Storvik Foto:

Tusenvis av barn i kø for psykisk helsehjelp

3406 pasientavtaler for barn og unge innen psykisk helsevern er satt i kø inne i sykehusene. Ingen vet hva de er forsinket til.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Helseminister Bent Høie påla i fjor sykehusene å offentliggjøre den tidligere sykehus-interne måleindikatoren «passert tentativ tid».

3406 brutte avtaler i psykisk helsvern for barn og unge
Sagt med andre ord så er dette sykehusets egne uoffisielle frist for hvor lenge de mener det er medisinsk forsvarlig at pasienten venter på behandling, kontroll eller utredning.
Les også: Helseministeren: – Ikke bra
Torsdag er første gang indikatoren - som viser antallet forsinkede pasientkontakter som dermed er satt i en egen «intern kø» - gjøres offentlig.
Som Dagens Medisin skriver, brytes det svært mange pasientavtaler i spesialisthelsetjenesten: 167.907 pasientavtaler blir brutt.

For psykisk helsevern barn og unge, så viser statistikken at 3406 pasientavtaler for barn og unge i psykisk helsevern (BUP) i Helse Vest og Helse Sør-Øst, brytes.

For hvert barn som venter er det en familie i krise Anne Kristine Bergem, psykiater

Hva de er forsinket til, har ingen oversikt over. 

Psykiater og nylig avgått leder av Norsk psykiatrisk forening, Anne Kristine Bergem, jobber selv med barn, og uttrykker stor bekymring når hun blir forelagt antallet barn og unge som er forsinket i psykisk helsevern.

– Katastrofalt
– Det er virkelig bekymringsfullt at mange barn og unge må vente så lenge – og at vi ikke prioriterer barn og unge høyere. Vi vet hvor mange som sliter med helseplager: Det er flere år siden Folkehelseinstituttet visste at så mange som åtte prosent av barn mellom tre og 18 år hadde psykiske helseplager som er så alvorlige at man kunne sette en diagnose. Det kommer ikke som noen overraskelse på noen at så mange trenger hjelp.

– Så jeg er bekymret over at disse tallene tyder på at det ikke er tilstrekkelig kapasitet, sier Bergem.

–  Sier de satser på barn
– De som har lettere plager kan kanskje vente litt. Men for de som har alvorlige depresjoner og selvmordsproblematikk, så er dette virkelig katastrofalt.

– Det er jo veldig mye snakk fra denne regjeringen om at man satser på barn og unges psykiske helse, og nå har vi jo akkurat fått høre at det skal være psykologer i hver kommune og sånn. Men jeg er nysgjerrig på hva det egentlig er man tenker å satse på.

– For hvert barn som venter er det en familie i krise, sier hun.

– Og for hvert barn som ikke får hjelp i tide så skapes det uhelse, og risikoen for at ting blir verre over tid, øker. Vi har jo bestemt at det er en tidagersfrist for henvisning videre for de yngste, under 23 år, og det er fordi det er en felles holdning om at barn og unge skal prioriteres. Disse tallene viser at vi ikke prioriterer godt nok.

Forsterket skolehelsetjeneste
Det er særlig ett tiltak som Bergem mener kan gi raskere hjelp – og være besparende for samfunnet:

– I Nord-Trøndelag, og andre steder, har de en forsterket skolehelsetjeneste: Folk fra BUP reiser til skolene og er sammen med helsesøstre og lærere, og snakker med elevene. Da fanger de opp de som «bare» trenger hjelp til tilrettelegging for eksempel, og kan hjelpe der og da, slik at barna slipper å ha en henvisning til BUP.  Mange med henvisning til BUP kan altså hjelpes der de er.

– Det er ikke samme førstelinjetjeneste for barn og unge som for voksne. De fleste barn og unge har ikke noe forhold til fastlegen, så selv om helsesøster selvsagt er fint, så er en forsterket skolehelsetjeneste en del av løsningen. Da kan de få hjelp der de er, og slipper ventelisten hos BUP, noe som også er besparende, mener Bergem.

– Dette bør ikke være umulig, det handler om å disponere ressursene riktig.

Helse Midt og Helse Nord leverte ikke

Helse Nord har ikke levert tall oppbrutt på fagområder, heller ikke for psykisk helsevern. Dette er forklaringen, ifølge Siv Cathrine Høymork, som er kvalitets- og forskningsdirektør i Helse Nord:

- Svaret er at vi har i dag ikke har disse tallene. Det skyldes at vi ikke har gjort de nødvendige tilpasningene i våre systemer for å kunne hente ut disse tallene for hvert enkelt fagområde. Det igjen skyldes simpelthen at vi har vært for seine med å iverksette de endringene som rent teknisk skal til, for å kunne hente ut disse tallene.
- Ved denne første lanseringen av den nye indikatoren vil derfor Helse Nord bare kunne levere samlet for alle fagområder. Vi har imidlertid nå satt fullt trøkk på det arbeidet som skal til for også å kunne levere på hvert enkelt fagområde. Ved neste rapportering på denne indikatoren, vil spesifikke tall fra de ulike fagområdene foreligge også fra Helse Nord.

Helse Midt har heller ikke levert tall for barne- og ungdomspsykiatri. 
Trøndernes forklaring er at de av datatekniske årsaker ikke har oversikt over hvor mange som står i sykehusets interne kø:
– Vi har ved BUP her et annet system der vi gjør interne kontroller, og rapporterer på pasienter vi ikke har hatt kontakt med på to måneder. Så er det behandlingsansvarlig som skal sørge for å vurdere hvilket behandlingsbehov pasienten har. Til høsten får imidlertid BUP samme system som øvrige avdelinger ved sykehuset, og da vil vi også rapportere på tentativ frist, opplyser rådgiver Tove Olsen Aasbø ved St. Olavs Hospital.

Powered by Labrador CMS