Styreleder Kristian Kise Haugland i brukerorganisasjonen Mental Helse er fullt klar over at han bruker sterke ord når han skal beskrive norsk praksis med skjerming i psykiatrien.
– I dagens Norge utføres rutinemessig tortur under påskudd av å være behandling. De psykiatriske institusjonene er en form for moderne konsentrasjonsleirer, sier Haugland til NRK.
Han viser til at historien er full av eksempler på at når en maktforskyving skjer og ingen tar vare på rettssikkerheten til en gruppe, så skjer systematiske overgrep.
– Akkurat som i konsentrasjonsleire vi kjenner fra historien, legger han til.
Torsdag fortalte NRK om en fortvilet far i Tromsø som opplevde at sønnen hans ble tvunget til å bo i over fire år i et såkalt skjermingsrom. Skjerming skal etter loven kun skje i kortvarige perioder, og Sivilombudsmannen har reagert på behandlingen sønnen fikk.
Mental Helse avviser at folk blir friskere av å kastes på en glattcelle-liknende rom uten menneskelig kontakt over lengre tid.
– Dette er avstraffelse kamuflert som behandling. Skjerming benyttes som straff når personalet ikke liker pasientens oppførsel, eller ut fra hensyn til andre pasienter, sier han.
Forskning avdekket lovbrudd
Tall fra Helsedirektoratet viser at det i 2015 ble fattet 5149 vedtak om skjerming i Norge, og tallet er økende. NRK har i sommer satt søkelys på ny forskning som avdekker omfattende brudd på menneskerettighetene til norske psykiatriske pasienter.
Mental Helse reagerer sterkt på at innføringen av lov om psykisk helsevern i 2001, som skulle sikre pasientenes trygghet og rettssikkerhet, ikke har ført til noen forandringer.
– Både institusjonene og kontrollorganene har fortsatt med de samme rutinene som før. Tilsynelatende uten at noen har påpekt dette før nå. Disse menneskene får ikke ivaretatt sin rettssikkerhet.
Griper ikke inn
I en kronikk i Stavanger Aftenblad skriver Haugland at selv ikke det beste lovverk kan verne pasientene mot overgrep, så lenge det ikke finnes statlige tilsynsmyndigheter som både har ansvar for å avdekke og reagere på slik praksis, og som samtidig har tilstrekkelig sanksjonsmyndighet til å sørge for at praksisen endres
– De instansene som er kontrollinstanser i psykisk helsevern ikke har myndighet, mulighet eller kompetanse til å gripe inn på en slik at måte at overgrepene pasientene utsettes for får konsekvenser, sier Haugland.
Endrer loven til høsten
Helse og sosialdepartementet ønsker ikke å kommentere de konkrete påstandene fra Mental Helse, men helseminister Bent Høie erkjenner at rettssikkerheten til psykiatriske pasienter underlagt tvungen psykisk helsevern har vært for dårlig.
– Derfor har vi fått endret loven fra 1. september i år. Endringene er gjort for å øke pasientenes selvbestemmelse og styrke deres klageadgang og rettssikkerhet.
Departementet jobber med rettssikkerhet i psykiatrien på flere områder.
– Vi jobber med å endre registreringen, slik at vi har et godt kunnskapsgrunnlag til å følge med tvangsbruken. I tillegg må vi jobbe med kultur og holdninger hos ledelsen i tjenesten. Lover, regler og systemer er ikke alltid nok dersom det ikke er kunnskap, ledelse og kultur på de ulike stedene for å ivareta pasientene. Dette er et problem i dag. Heller ikke den øverste ledelsen har hatt nok oppmerksomhet knyttet til denne problematikken. Dermed har man ikke fått til de nødvendige endringene, sier Høie.