Styret i Finnmarkssykehuset har vedtatt å kutte 10 stillinger i klinikk psykisk helsevern og rus. Jeg vil anta at det utgjør ca 15% av de samlede stillingene som gir poliklinisk behandling i klinikken (vpp og akutteam). Hvordan dette rimer med «den gylne regel» som sier at veksten i psykisk helsevern skal være større enn veksten i somatikken må gudene vite.

Hva kuttene betyr for pasientene

Kuttet betyr at folk i Finnmark ikke lenger har et reelt akutteam-tilbud. Det vil få store følger for to svært sårbare pasientgrupper. Den ene er de som har så store psykiske problemer at de ikke klarer seg uten tett oppfølging, ofte i form av hjemmebesøk. Alternativet, som både er dyrere for helsevesenet og ofte heller ikke ønsket fra pasientens side, er innleggelse på døgnavdeling. Det har gjennom en årrekke vært en politisk forankret strategi innen psykisk helsevern i Norge å styrke akuttilbudene med tett oppfølging i form av hjemmebesøk og/eller samtaler på det lokale DPS som alternativer til døgnbehandling. Styrevedtaket reverserer nå en slik utvikling i Finnmark. Strategien «fra døgntilbud til akuttilbud» er ikke forlatt nasjonalt, og det er heller ikke noe ønske fra brukersiden å reversere strategien. Og, enda verre, foretaket har selv for en tid tilbake vedtatt å bygge opp akuttilbudet. Dette kan bare bety at psykisk helsevern i Finnmark nå går i revers, uten at det er «meningen», men det skjer av pengemangel.

Den andre sårbare gruppen som rammes er mennesker som i det vanlige ikke har alvorlige psykiske vansker, men som kommer i plutselige kriser, uten at det dermed er aktuelt med innleggelse. Ofte er dette kriser utløst av traumer, som f.eks overgrep av ulike slag, og for mange av disse pasientene er det viktig å komme til spesialisthelsetjenesten uten å måtte vente i ukevis. Her har akutteamene hatt et svært godt tilbud, ved at folk har kunnet få hjelp nærmest på dagen, og kunne bli fulgt opp av de samme fagpersonene de møtte første gang. Dette tilbudet vil også bortfalle nå. Selv om det sies at man skal styrke poliklinikkene med de gjenstående stillingene fra akutteamene (til sammen 6 stillinger), vil naturligvis ikke dette kunne opprettholde det tilbudet akutteamene utgjorde. 6 personer, hver for seg og spredd over hele fylket, kan ikke gjøre i nærheten av den samme jobben som 16 personer og fullverdige team.

Opp som en løve, ned som en skinnfell, og hvorfor ble det sånn?

Klinikken var pålagt fra foretaket å spare mange millioner, og hadde det håpløse valget mellom å kutte stillinger på døgnavdelinger, poliklinikker eller akutteam. Andre måter å spare 7 millioner (som er beregnet innsparing på de 10 stillingene) finnes ikke. Jeg vil ikke kritisere valget om å fjerne 10 akutteamstillinger når man nå engang var underlagt kravet om store innsparinger. Det ville neppe vært bedre å legge ned en døgnenhet eller en poliklinikk. Det jeg ikke forstår, er hvordan man har havnet i en slik situasjon etter å ha planlagt for det motsatte. Planen har jo i flere år vært å bygge opp flere APAT-team (akuttilbud også på ettermiddag og kveld, og med psykiater i bakvakt). Den ambisiøse planen (24 APAT-stillinger pluss psykiatere i bakvakt) var grundig utredet, og vedtatt i styret, og mye arbeid er nedlagt i å følge opp planen i praksis. Så plutselig reverseres dette fullstendig. For ansatte som har fulgt prosessen fra utredning av APAT til vedtak om det i styret og videre arbeid med å utvikle tilbudet, er det lite tillitvekkende når man ser hvordan det hele ender. Det siste kuttet begrunnes med at ny inntektsmodell ga reduksjon i rammebevilgningen til klinikken, men samtidig fremgår det av saksfremlegget til styret at reduksjonen ble tatt hensyn til i 2015 gjennom å kutte antall planlagte APAT-stillinger fra 24 til 16. Hvorfor må man da kutte ytterligere 10 stillinger nå? APAT begynte med 24 stillinger, og er endt opp med 6. Har man ikke hatt realistiske vurderinger av den økonomiske situasjonen? Har man planlagt uten å vurdere den økonomiske gjennomførbarheten i det man planlegger? Hvordan skal vi som ansatte ha tillit til andre planer og fremtidsvyer, når vi ser hvordan det gikk med APAT? Er det noe foretaket kan lære av dette, så det ikke gjentar seg?

Verst for SANKS og DPS Øst

10 færre stillinger betyr et merkbart dårligere tilbud til fylkets befolkning. Verst rammet blir SANKS/DPS Midt-Finnmark og DPS Øst-Finnmark. Begge har hatt velfungerende akutteam over lengre tid, og mange pasienter i krise har fått hurtig og god hjelp fra disse. Det har vært et fleksibelt hjelpetilbud, hvor samtaler blir avtalt på kort varsel. Mange ganger har hjelpen vært gitt lokalt, f.eks hjemme hos pasienten. Dette tilbudet blir utradert når man nå fjerner 9 av totalt 12 akutt-stillinger ved de to DPS-ene.