Mange veteraner kommer styrket hjem

– Det er et overraskende funn, sier psykolog og forsker Andreas Espetvedt Nordstrand.

Han er forfatteren bak en artikkel med tittel «Measuring posttraumatic change» som er publisert i psykologitidsskriftet Psychological Trauma: Theory, research, practice, and policy. Artikkelen er en del av en omfattende studie finansiert av Forsvarsdepartementet og gjennomført av Forsvarets Sanitet, der målet er å kartlegge hvordan det står til med veteranene fra Afghanistan.

Over 7.000 norske soldater har deltatt i krigen i Afghanistan siden Norge sendte militær bistand til USA i 2002. Selv om Nato har avsluttet kampoppdraget i Afghanistan, driver fortsatt en norsk kontingent på rundt 50 personer opplæring av afghansk spesialpoliti.

Les også: Må tenke nytt om sjeldne katastrofer

Få blir syke

Studien så langt viser at de fleste som kommer tilbake etter å ha vært i Afghanistan, har hatt en positiv psykologisk utvikling. Det er bare et fåtall av norske soldater som utvikler psykiske lidelser.

56,7 prosent av veteranene, over 4.000 personer, har svart på undersøkelsen, enten via mail eller et skjema på nett. Svarene ble siden delt inn i fire psykologiske dimensjoner. Den første handlet om klassisk stressmestring, og hvor trygg man er på seg selv. Den andre var om nære relasjoner og følelsesmessig tilknytning. Den tredje dimensjonen var bevissthet omkring egne livsverdier, mens den siste handlet om sosial tilpasningsdyktighet.

– Majoriteten svarte at de har blitt tryggere på seg selv, de har blitt flinkere i nære relasjoner, de setter mer pris på de små øyeblikkene og de sklir bedre inn i sosiale kontekster, oppsummerer Espetvedt Nordstrand.

Totalen viser at 81 prosent av de spurte mener de har hatt en positiv utvikling, mens åtte prosent svarer at de har hatt en negativ utvikling. Elleve prosent sier det ikke har vært noen endring.

Les også: Forskere: – 55 000 nordmenn sliter etter traumatiske opplevelser

(Saken fortsetter under)

Medaljeseremoni for hjemkomne soldater fra PRT 16 på Akershus festning. Foto: Torgeir Haugaard, Forsvaret

Utvikling ved motgang

Psykologen jobber i Forsvarets stressmestringstjeneste og forsker på posttraumatisk stressyndrom hos norske veteraner.

– Jeg jobber med oppfølging av veteraner og tar imot dem når de kommer hjem. De fleste som kommer hjem kjenner seg ikke igjen i myten om veteranen som en «tikkende bombe», forklarer Nordstrand.

At traumatiske opplevelser også kan ha positive følger, er ikke et ukjent fenomen. Nietzsches uttrykk «det som ikke tar livet av deg gjør deg sterkere» er velkjent.

Innen psykologien var det blant annet studier av kreftpasienter som satte fokus på at en kan oppleve utvikling ved motgang.

– Mange pasienter som har overlevd kreft fortalte at de ikke ville vært opplevelsen foruten, og at de sett mer pris på livet enn før. I tillegg til å være traumatisk, hadde opplevelsen tilført dem noe på et eksistensielt nivå, sier Nordstrand.

Les også: Slik snakker du med barna om krig og katastrofer

Veteraner som en ressurs

Studien er også et forsøk på å utvikle en skala som kan fange både de negative og positive endringene etter et traume. Skalaer som er brukt i tidligere undersøkelser, som The posttraumatic growth index og Stress related growth scale, gir deltakerne kun mulighet til å svare positivt på spørsmål.

Norske soldater holder seg i bakgrunn under en Shura i Pashtun Kowt der afghanske sikkerhetsstyrker har ansvaret for sikkerheten. Foto: Caroline Lunde / Forsvaret

I stedet har Nordstrand vært med å utvikle en skala som har fått navnet The posttraumatic change scale, der både positive og negative endringer blir registrert.

– Overlevende etter Utøya ble eksempelvis spurt om hvordan man vokste på opplevelsen. I stedet har vi formulert det slik at deltakerne må ta stilling til på hvilken måte opplevelsene de har vært igjennom har endret dem i enten positiv eller negativ retning, eventuelt ikke endret dem i det hele tatt. Vi fant ut at veteranene som sier de har utviklet seg positivt er friske, mens de som utvikler seg negativt er syke. Vi håper ivaretakelse og kunnskap om traumer kan få flest mulig til å havne i den første kategorien, sier Nordstrand.

Han håper studien kan bidra til å snu inntrykket mange har av veteraner. Selv om noen er syke, kommer de fleste styrket hjem igjen og bør anerkjennes som en ressurs, mener forskeren.

Selv om noen er syke, kommer de fleste styrket hjem igjen og bør anerkjennes som en ressurs.

Stort traume gir størst endring

I tillegg håper han at skalaen og tankegangen kan brukes i forbindelse med andre typer traumatiske opplevelser.

– De som har opplevd traumer har ofte en styrke og modning med seg, og ikke bare symptomer på posttraumatisk stress, forteller Nordstrand.

Nå jobber han videre med neste artikkel i studien, der han ser på hvordan ulike typer av traumatisk eksponering får den psykologiske veksten til å gå i negativ eller positiv retning.

– De som har opplevd høy traumatisk eksponering har større sannsynlighet for å få en psykologisk vekst, enn de som har hatt en lav eksponering. Men om veksten blir negativ eller positiv, avhenger kanskje av hvilke type traumatisk eksponering de har blitt utsatt for, forklarer Andreas Espetvedt Nordstrand.

Les også:

– Strikking kan gi deg bedre psykisk helse

Fortsatt vanskelig å snakke om psykiske problemer

På tide å knekke myter om aldring

Oppsigelse kan ofte utløse en sorgprosess

Saken er opprinnelig publisert på Gemini.no