Dette er de tre drapssituasjonene i Kristiansand-området der fire personer har mistet livet:
– Kan handle om psykiske lidelser
Ragnhild Bjørnebekk jobber med voldsforskning ved Universitetet i Oslo. Hun mener det er vanskelig å finne et mønster som forklarer drapsbølgen blant unge på Sørlandet:
Bjørnebekk jobber for tiden med en handlingsplan mot vold, der skriver hun et kapittel om alvorlig vold begått av unge mennesker.
- Les mer:
– Vi prøver å se på hva som er risikofaktorer for at slike holdninger skal utvikles. Det som kanskje er det mest typiske er at de barna som dreper har vært utsatt for alvorlig omsorgssvikt. Dette gir ofte personlighetstrekk som gjør det vanskelig å kontrollere aggresjon og fører til manglende kontroll på impulser, sier hun og fortsetter:
Bjørnebekk har jobbet mye med voldelige barn.
Foto: Paal Wergeland / NRK– Vi må også huske at noen er helt avvikende fra det jeg nettopp nevnte. De kan ha vokst opp i gode hjem, men så skjer en plutselig psykisk forstyrrelse. Da er det snakk om sårbarhet inni individet.
Ofte har slike ungdommer også rigide mønstre som gjør at de oppfatter verden annerledes. Hun forteller videre at det er høyst uvanlig at barn begår drap:
– Også i land med masse drap og vold, er det en liten promille med barn som dreper.
Hjelpeapparatet i Norge
Bjørnebekk mener at Norges hjelpeapparat gjør at det ikke er flere unge som begår vold og kriminalitet.
– Hjelpeapparatet funger godt i Norge, men det er noen som ikke fanges opp. De blir plassert i en rekke tiltak som ikke fungerer, og dette blir en ny risikofaktor. Fagfolk må inn tidligere, for å forstå dybden av den vanskelig utviklingen de er i. Men det er selvsagt aldri for sent å få hjelp.
Ved to av de tre tilfellene har barnevernet vært involvert i oppveksten til gjerningspersonene.
– Det betyr at det er barn som har hatt store problemer, og det kan hende at de ikke har fått de tiltakene som var nødvendig. Noen barn er vanskelig å håndtere, og da er det viktig å ha et nyansert tilbud der også de disse barna får hjelp.
Den nyeste forskningen på området viser at meditasjon og yoga kan hjelpe barn som ikke er i kontakt med følelsene sine, ifølge Bjørnebekk.
