Hvordan lykkes med å implementere recoverypraksiser?

Publisert: 02. november 2017
Oppdatert: 22. november 2017
bilde artikkel recovery implementering 2

For brukerne har de direkte møtene med tjenesteutøvere større betydning for deres opplevelse av bedring enn strukturelle og organisatoriske endringer som er tenkt å understøtte mer recovery-orienterte praksiser.

For brukerne har de direkte m...

Hvordan lykkes med å implementere recoverypraksiser?

Implementering som har fokus på de grunnleggende verdiene i recovery, fremfor strukturelle og organisatoriske endringer, bidrar i større grad til praksisendring som gjør at folk opplever bedring.

Recovery-orienterte praksiser er i dag basisen i lokalbasert psykisk helsearbeidet i mange land. I ulik grad og på ulike måter er praksisene et resultat av implementeringsstrategier som har som mål å tette hullet mellom idelologi og praksis. I en artikkel som nylig er publisert i The Journal of Mental Health Training, Education and Practice har forfatterne beskrevet hvordan ulike implementeringsstrategier kan få betydning for den enkeltes opplevelse av bedring. Litteratur om recovery ligger til grunn for beskrivelsene. Artikkelen er utgangspunktet for et nylig igangsatt forskningsprosjekt som skal sammenligne effekter av ulike implementeringsstrategier. I denne artikkelen omtales hovedpoengene.

Ulike implementeringsstratgier

Noen implementeringsprosesser har særlig vært preget av en ovenfra-og-ned-tenkning tenkning hvor praksisendring initieres for eksempel på myndighetsnivå og deretter tenkes implementert og tatt i bruk i tjenestene lokalt. Opplæring av tjenesteutøvere er ofte en naturlig del av en slik måte å tenke implementering på. Andre implementeringsprosesser har hatt en mer nedenfra-og-opp-tilnærming hvor mer fokus har vært rettet mot å styrke de ansattes autonomi slik at de evner å sette de grunnleggende verdiene for den enkelte i fokus for tjenesteutøvelsen.

Artikkelforfatterne viser til at mange ofte har for stor tro på hvordan ideer og planer på et overordnet organisatorisk nivå kan få konsekvenser for praksisutøvelsen, og ikke minst få betydning for individets opplevelse av bedring. De gir uttrykk for at de er skeptiske til at et for ensidig fokus på at opplæringsprogram i seg selv skal bidra til endret praksis. Begrunnelsen for dette er at de oppfatter opplæring kun som et «første ledd» i en endringsprosess, og viser til at det heller er andre faktorer som organisasjonskultur, holdninger, motivasjon, ferdigheter og kompetanse som har betydning for om man endrer praksis eller ikke. Hvis man ikke lykkes med å legge til rette for implementeringsprosesser som også tar høyde for dette, vil man sannsynligvis ikke lykkes med å endre praksis i særlig grad. De ansatte vil i liten grad føle engasjement og forpliktelse til prosjektet og i liten grad evne å støtte de praksisendringene som gjør at folk i større grad vil oppleve bedring.

En-til-en kontakten mellom tjenesteutøver og bruker viktigst

Artikkelen beskriver at det et behov for et mer bredere fokus i implementeringsprosessene fremover. Man bør i større grad legge til rette for nedenfra-og-opp-prosesser som setter tjenesteutøverne i stand til å utvikle en selvstendig tenkning og praksis som er innrettet mot det som brukerne opplever er viktigst for dem.

I følge recoverylitteraturen kjennetegnes de virksomhetene som får recovery-tenkningen til å «leve», som en integrert del av organisasjonen, nettopp av at de har ansatte som evner å fastholde et fokus rettet mot en-til-en kontakten med den de skal hjelpe; og innretter hjelpen mot hva som er viktig for vedkommende. Dette fokuset beskrives som viktigere enn organisatoriske forhold og strukturelle endringer som ofte oppmerksomheten dras mot i implementeringsprosesser.

En verdibasert praksis

Artikkelen etterlyser også implementeringsprosesser som har en mer verdibasert tilnærming og hvor man tydelig fokuserer på kjerneverdiene i en recovery-orientert praksis. Kjerneverdiene bør få betydning både for virksomhetenes strategi, for hvilke evalueringsmetoder man benytter og hvordan man tydeliggjør hva virksomheten forstår som recovery-orienterte praksiser og hva som ikke er det.

Man bør man legge til grunn at recovery har sitt utspring i brukere som uttrykte misnøye med ikke å bli hørt av psykiske helsetjenestene, og at recoveryorienterte praksiser skal fremme muligheter og tro på at alle mennesker kan leve meningsfulle og tilfredsstillende liv.

Og selv om en overordnet beskrivelse av noen kjerneelementer kan bidra til å tydeliggjøre innholdet i en recovery-orientert praksis, må man være oppmerksom på at det samtidig kan bidra til å fjerne oppmerksomheten fra det som er viktigst for hver enkelt.

Kommenter:

Mer om

recovery implementering kvalitetsarbeid kompetanseutvikling vitenskapelige.artikler

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen