Vi leker vel ikke med de unges helse?

DEBATT: Når ungdomsskoleelever i Stavanger skal få sin livsstil kartlagt og vurdert uten at det er planlagt og avtalt en individuell oppfølging i etterkant, er det grunn til å rope varsko.

Denne artikkelen er over seks år gammel

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Vi er bekymret for om den enkelte elev blir godt ivaretatt og fulgt opp etter at et digitalt program har analysert, vurdert og definert sine velmente råd om levesett til hver elev.

Digital risikoprofil

Stavanger kommune vedtok i januar i år å gi økonomisk støtte til kartleggingsprogrammet «Min livsstil» til bruk i ungdomsskolene i byen. Elevene skal krysse av på spørsmål om blant annet kosthold, aktivitet, søvnvaner og psykososiale forhold. I retur får elevene en digital risikoprofil basert på avkryssede svar og en ferdig produsert analyse. Her er det ikke en fagperson som i en samtale gjør gode vurderinger basert på individuelle forutsetninger og den enkeltes utfordringer, men ferdig foreslåtte tiltak og vurderinger fra en datamaskin. Mon tro hvordan det oppleves for en elev å få sitt helsepass påskrevet rett i fleisen fra en dataskjerm?

Mange har det vanskelig

Vi vet at mange unge i Stavanger lever i vanskelige forhold preget av dårlige og brutte relasjoner, lite oppfølging hjemme, foreldre med rusproblemer, dårlig psykisk helse og vanskelig økonomi. Barn og ungdom opplever vold fra sine nærmeste, de mangler venner, opplever mobbing og netthets. Aftenposten skrev 10. juli at sterkt press fra skole er hovedårsaken til at ungdom opplever psykiske helseplager. Barneombudet skrev 23. juni at 6 prosent av norske barn har opplevd grov vold, og disse 60.000 barna sitter også rundt i klasserommene. Helsedirektoratet kom 11. juli med tall fra rapport om at 18 prosent av ungdom 12-18 år skader seg selv med vilje. Det er liten tvil om at mange unge strever med livene sine.

Les også

Skolen – det viktigste verktøyet mot psykiske problemer

Les også

– Ungdom opplever at hovedårsaken til de psykiske helseplagene er skole

Alle disse utfordringene vil kunne prege livsstilen. Barn og unge er langt på vei prisgitt omsorgssituasjon og oppfølging i hjemmet. Det skal mye til for å ta initiativ og gripe tak i egne vaner når premissene for god helse og gode levevaner ikke er tilstede. Ideen om en positiv endring kan føre til en ytterligere psykisk belastning og en mye forverret livssituasjon. Velmente råd kan gjøre vondt verre.

Medvirkning og innflytelse

For det kan bli knallhardt å bli vurdert på både faglig innsats, karakterer og livsstil i skolehverdagen dersom det ikke er oppfølging å få verken hjemme eller på skole. Avdekking av en uheldig livsstil ansvarliggjør den som utfører kartleggingen. Planlagte og kvalitetssikrede tiltak ut fra den enkeltes muligheter og utfordringer er en forutsetning dersom en kartlegging skal ha noe for seg og føre til en positiv endring og mestringsfølelse hos eleven selv. Skal man få gode løsninger i et kartleggingsprogram, bør det tenkes medvirkning og innflytelse gjennom hele prosessen, også fra aktører som berøres av resultatene og er tenkt på som oppfølgingsinstanser, som helsesøster.

Veiledning i etterkant

Skolene bør tenke på hvilke individuelle konsekvenser det kan få å gjennomføre en kartlegging i klasserommet og sørge for at hver enkelt elev de er bekymret for, har en trygg og kvalitetssikret støtte og veiledning i etterkant. Målet med en livsstilskartlegging i skolen bør vel være at elevene profiterer på dette i form av bedre helse, større trivsel og bedre prestasjoner? Dette bør skoleledelsen ha i mente før elevenes livsstil settes under lupen – for vi leker vel ikke med de unges helse?