Barnevernet ble skapt for sånne som meg

Dere skal bygge meg opp som en trygg voksen, og da må jeg få lov til å være som alle andre barn.

VILLE BLI SETT: Gi meg verktøy på hvordan jeg skal ta imot de vonde følelsene uten at det går ut i rus, selvskading og kriminalitet, skriver kronikkforfatteren, 17 år gamle Ayla. Vis mer

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.

Ayla (17), barnevernsbarn

Publisert onsdag 23. august 2017 - 06:00

Jeg heter Ayla. Jeg er en av de psykisk syke barnevernsbarna Ine Haver og Jan Storø skriver om i Dagbladet 7. august. Jeg har vokst opp med vold, overgrep, rus og kriminalitet og jeg er 17 år gammel. Dette er mitt svar til dere:

Da jeg var en liten jente hadde jeg raserianfall, jeg fortalte fantasihistorier og jeg kunne lyve masse. Jeg visste inni meg selv at jeg følte på den vonde klumpen i magen, så jeg ville bli sett og jeg ønsket at noen skulle begynne å spørre om hva som foregikk inni meg som gjorde at jeg oppførte meg som jeg gjorde. De voksne så på det som symptomer til sykdom, og mange snakket hele tiden om hvor syk jeg måtte være.

Jeg ble henvist til BUP, og jeg fikk diagnoser. Jeg begynte å tenke på meg selv som syk. Jeg trodde følelsene mine ikke stemte, for det var jo meg det var noe galt med. Jeg var syk. Så jeg ble sintere og sintere, og mer giddeløs. De voksne sa «nei, hun har jo ADD, ADHD, emosjonell forstyrrelse, så hun bare er sånn». Som tenåring var jeg stygg i kjeften, kriminell og skolevegrende. Jeg ble tvunget til å snakke med så utrolig mange med «psyk» i titlene sine.