Hjem > Forskeren forklarer > Forskeren forklarer: Pasienters erfaringer med involvering av pårørende ved tvang

Forskeren forklarer: Pasienters erfaringer med involvering av pårørende ved tvang

Sammen med Senter for medisinsk etikk har Kompetansesenter for brukererfaringer og tjenesteutvikling (KBT) forsket på pasienters syn på og erfaringer med involvering av pårørende i psykiske helsetjenester, med spesiell vekt på involvering ved tvang.

-Prosjektet synliggjør behovet for en bred forståelse av pasientenes pårørende, og vi må unngå et ensidig syn på pårørende som enten en årsak til problemer eller en ubetinget ressurs, da dette bildet er brokete, sier Juni Raak Høiseth fra KBT.
PS! Denne saken er over fem år gammel og informasjonen kan være utdatert.

-Hva er prosjektets innhold?

-I dette prosjektet intervjuet vi tilsammen 24 pasienter eller tidligere pasienter med tvangserfaringer om hva de ser på som god pårørendeinvolvering og hvilken betydning de mener pårørende kan ha i arbeidet for å redusere og kvalitetssikre bruken av tvang. Det ble benyttet både individuelle- og fokusgruppeintervjuer.

 -Hvilke spørsmål stilte dere for å finne ut av dette?

-Vi stilte blant annet spørsmål om hvem de så på som sine pårørende og i hvilken grad de så på de pårørende som en ressurs eller ikke, og hvorfor. Vi spurte videre om hvilke syn og erfaringer de hadde med pårørendeinvolvering og da særlig ved bruk av tvang, og om de hadde noen forslag til bedre praksis og løsninger på dilemmaene i forbindelse med pårørendeinvolvering.

-Hva fant dere?

-Prosjektet viser at pasientene hadde en stor bredde i synet på hvem som er viktige pårørende og på pårørende som en ressurs som varierte mellom å være en viktig årsak til problemene (f.eks. ved overgrep), manglende støtte ved at de trakk seg unna, til at de var en delvis til uunnværlig støtte. De psykiske problemene utfordrer familierelasjonene. Det er derfor viktig BÅDE å ivareta og støtte pårørende, OG opprettholde lovens krav om taushetsplikt for å ivareta pasientens selvbestemmelse, gode grenser i familien og sikre beskyttelse for pasienten ved behov. Pasientene opplevde samtidig at de ikke blir spurt eller tilbudt hjelp for å få en god dialog med pårørende eller bistand ved familiekonflikter. De savnet mer løpende dialog om taushetsplikten, og en bedre forklaring av hva samtykke faktisk innebærer for å unngå misforståelser. Tjenestene bør bruke mer tid for å avklare best mulig rolle for pårørende slik at de kan bli en styrke for pasienten. God og riktig informasjon til og involvering av pårørende kan bidra til mestring og til å forebygge tvang.  

 -Hvorfor er dette viktige funn?

-Det finnes mye debatt om pårørendes rolle, men få har spurt hva pasientene selv mener om saken. Studien gir derfor verdifull kunnskap til helse- og pårørendepolitikken og tjenesteutviklingen. Prosjektet synliggjør behovet for en bred forståelse av pasientens pårørende, og å unngå et ensidig syn på pårørende som en årsak til problemer eller ubetinget ressurs da dette bildet er brokete. Tjenestene bør styrke samarbeidet rundt mestring på en god måte, også for å forebygge tvang.  Det er et behov for et system, rutiner og kunnskap om hvordan hjelpeapparatet på best mulig måte kan ivareta både pasientene og pårørendes behov. Taushetsplikten bør ikke være et hinder for dette.

-Hvilke nye kunnskapshull har denne studien avdekket?

-Denne studien har gitt mer kunnskap om pasientens perspektiver på pårørende-involvering og kompleksiteten i pårørende-feltet, men det trengs langt mer forskning på dette området fremover. Dette gjelder både forskning om pasientenes perspektiver og hvordan man kan støtte partene bedre. Det er stort behov for å utvikle bedre tjenester i forhold til pårørendeinvolvering, men dette må også inkludere pasientenes perspektiv. Prosjektet viser at pasientene mente at pårørende kan bidra til forebygging og kvalitetssikre tvangsbruk (om ikke alltid). Dette er et spennende funn som i år skal utforskes mer i et oppfølgende forskningsprosjekt ved Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse.

 – Hvordan har dere ivaretatt brukerinvolveringen gjennom forskningsprosessen?

-Vi har benyttet samarbeidsbasert forskning. Forsker Reidun Norvoll fra Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo, nå ansatt ved Arbeidsforskningsinstituttet ved Høgskolen i Oslo og Akershus, gjennomførte undersøkelsen sammen to medforskere med brukererfaring, Juni Raak Høiseth og Dagfinn Bjørgen fra KBT. Alle har deltatt gjennom hele forskningsprosessen. Dette forskningssamarbeidet har vært veldig viktig for å rekruttere deltakere og for å kunne belyse problemstillingene fra flere innfallsvinkler.

Vil du vite mer om prosjektet? Ta kontakt med Juni Raak Høiseth: juni.hoiseth@kbtmidt.no eller Reidun Norvoll reidun.norvoll@afi.hioa.no

Heftet kan leses eller lastes ned som PDF her: http://www.med.uio.no/helsam/tjenester/kunnskap/etikk-helsetjenesten/forskning/publikasjoner/bade-og/



Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev.

Skriv gjerne en kommentar nedenfor. Vi ber alle om å bruke vanlig folkeskikk når de kommenterer og husk at det som skrives blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering, hat og falske profiler. Vennlig hilsen redaksjonen.
Abonnere
Send påminnelse når
0 Kommentarer
Inline Feedbacks
View all comments