Ny kunnskap om personlighetsforstyrrelser

Personlighetsforstyrrelser kan diagnostiseres hos ungdom, og langtidsprognosen kan bedres gjennom tidlig intervensjon og forebygging av komorbide lidelser.

Personlighetsforstyrrelser er blant våre vanligste psykiske lidelser, med en forekomst på 10–15 % i voksen normalbefolkning. Forekomsten blant ungdom er ikke så godt kartlagt.

I mitt doktorgradsarbeid har jeg undersøkt forekomsten av personlighetsforstyrrelser hos ungdom (14–17 år) henvist til poliklinisk behandling i barne- og ungdomspsykiatrien.

21,6 % av ungdommene hadde minst én personlighetsforstyrrelse. Jeg fant samme fordeling mellom ulike typer personlighetsforstyrrelser som hos voksne, og det var samme forhold mellom opplevd livskvalitet og grad av symptombelastning. Det var sterk korrelasjon mellom personlighetsforstyrrelser og rus, og dette forholdet var uavhengig av kjønn, alder og samtidig forekomst av andre lidelser. Det var også sterk korrelasjon mellom personlighetsforstyrrelser og AD/HD, uavhengig av kjønn. For jenter var det dessuten en signifikant sammenheng mellom rus og emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, atferdsforstyrrelse og AD/HD.

Funnene impliserer at det kan være viktig å kartlegge livskvaliteten når man utreder personlighetsproblematikk hos ungdom, og at det å ha en personlighetsforstyrrelse kan utgjøre en selvstendig risikofaktor for å utvikle en ruslidelse i ungdomsalderen, kanskje spesielt for jenter.

Resultatene fra studien kan få betydning for diagnostisk praksis for ungdom som har behov for langvarig oppfølging. Riktig diagnostikk er viktig for å få en god overgang til voksenpsykiatrien, for å gi pårørende realistiske forventninger til sykdomsforløpet og for å forebygge utviklingen av alvorlig tilleggsproblematikk som angst, depresjon og rusmisbruk.