OSLO: I april 2014 lanserte Bent Høie en handlingsplan for forebygging av sjølmord og sjølskading. Handlingsplanen, som er utgitt av Helsedirektoratet på oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet, omfattet 29 tiltak. Disse skulle styrke innsatsen for å forebygge sjølmord og sjølskading, og øke kunnskapsgrunnlaget og kompetansen i tjenesteapparatet.
Seniorrådgiver Ann Nordal i Helsedirektoratet sier at planen har favnet bredt.
– Handlingsplanen har hatt tiltak rettet mot hele befolkningen, mot sårbare grupper og mot enkeltpersoner med selvmordsatferd. Planen berører flere av sektorers ansvarsområder, og har hatt et særlig fokus på tidlig innsats og forebygging på arenaer hvor barn, unge, voksne og eldre lever sine liv, sier hun.
Flere ferdigstilte tiltak
Planen har omfattet både pågående og nye tiltak. Ifølge Nordal er alle iverksatt.
– Flere er også ferdigstilt, blant annet et e-læringsprogram om sjølmordsrisikovurdering for fastleger og psykologer. Flere kompetansemiljøer har pågående satsinger som videreføres, sier hun.
– Annet pågående arbeid i Helsedirektoratet for at personer skal få tidligere hjelp, er for eksempel satsingen på å øke antall psykologer i kommunens helse- og omsorgstjenester. Det samme gjelder satsinger på arbeid og psykisk helse, det tverrfaglige samarbeidet rundt elever i skolen og styrking av skolehelsetjenesten, og kompetanseprogram for tjenestetilbudene til barn og unge i tilknytning til 0–24 samarbeidet, fortsetter Nordal.
Uheldig dersom mediene ikke skriver om sjølmord
Vegleder til kommunene
En av tiltakene er en vegleder for å forebygge sjølskading og sjølmord. Denne ble gitt ut tidligere i sommer.
– I handlingsplanen heter det at denne skulle bli utviklet innen 2015. Hva er årsaka til at den ble forsinket?
– Arbeidet med det veiledende materiellet startet opp i mars 2015. Det har tatt tid å finne en rett og god form på materiellet, for at det skal kunne oppleves mest mulig nyttig og tilgjengelig for ansatte i kommunen. Innhenting og bearbeiding av kunnskapsgrunnlag er også tidkrevende prosesser. Arbeidet tar tid, ofte lenger enn forventet.
En ny elektronisk plattform i Helsedirektoratet skulle også på plass i denne perioden. Veglederen er utarbeidet av en bredt sammensatt arbeidsgruppe bestående av kunnskaps- og kompetansemiljøer, tjenesteutøvere fra kommuner, spesialisthelsetjeneste og bruker- og pårørendeorganisasjoner, sier Nordal.
– Det har vært gode prosesser med både intern og eksterne høringer, som har sikret at det veiledende materialet har blitt best mulig. Vi er nå svært fornøyd med at det er publisert, fortsetter hun.
Ment som en anbefaling
Ved lanseringen uttalte Høie at veglederen kun er ment som en anbefaling, ikke en forskrift.
– Hvorfor blir ikke kommunene fulgt opp i dette arbeidet?
– Det veiledende materiellet henviser til hva som er lovpålagte oppgaver, og gir faglige anbefalinger til kommunen. Kommunene har et ansvar om å følge lovverket og yte forsvarlige tjenester, men hvordan de organisere arbeidet, er det kommunene sjøl som avgjør. Rollen til Helsedirektoratet blir å følge med hvordan arbeidet går, sier Nordal.
Langsiktig arbeid
Sjøl om statistikken foreløpig ikke viser en nedgang i antall sjølmord per år i Norge, sier Nordal at det forebyggende arbeidet er viktig.
– Tallet har holdt seg forholdsvis konstant i flere år. Innsatsen og arbeidet med forebygging av sjølskading og sjølmord er et langsiktig arbeid, som med fortsatt fokus og innsats vil kunne gi resultat på sikt. Handlingsplanen har blant annet bidratt til utarbeidelsen av flere nyttige verktøy og hjelpemidler som vil kunne føre til en mer målrettet innsats på flere arenaer framover, sier hun.