Publisert: 01. november 2017.   Endret: 01. november 2019
Bilde av Trøndelagsmodellen for folkehelsearbeid

Trøndelagsmodellen for folkehelsearbeid er en metode for å velge, sette i verk og evaluere kunnskapsbaserte tiltak i folkehelsearbeidet i kommunen. (Ill.foto hentet fra M. Lillefjell, G. Wist m.fl., 2017)

Sju steg for kunnskapsbasert folkehelsearbeid i kommunen

Sju steg for kunnskapsbasert folkehelsearbeid i kommunen

Skal du drive folkehelsearbeid i din kommune kan Trøndelagsmodellen være nyttig. Den beskriver aktører og arbeidsmåter i folkehelsearbeidet.

Trøndelagsmodellen for folkehelsearbeid er forskningsbasert, og bygger på utvikling og evaluering av folkehelsetiltak i de tre trøndelagskommunene Vikna, Steinkjer og Malvik.

Modellen er utviklet i innovasjonsprosjektet Fra kunnskap til handling og fra handling til kunnskap, og er en arbeidsmetode for å velge, sette i verk og evaluere kunnskapsbaserte tiltak i kommunenes folkehelsearbeid.

Målet for prosjektet har vært å utvikle nye og bedre arbeidsmåter i folkehelsearbeidet i kommunene. Man ønsket også å finne løsninger på utfordringer som: 

  • Hvordan utvikle og forbedre arbeidsmåtene i dette arbeidet?
  • Hvordan omsette kunnskap om hva som fremmer helse og forebygger sykdom, til handling i kommunene?
  • Hvordan hente kunnskap fra handling slik at det kommer kommunene til gode i folkehelsearbeidet?
  • Er det mulig å utvikle konkrete eksempler på effektive styringssirkler som kan standardiseres?

Prosjektet har blant annet resultert i Trøndelagsmodellen for folkehelsearbeid.

Både praksis og forskning

Prosjektet Fra kunnskap til handling og fra handling til kunnskap har bestått av to deler som har favnet både praksis og forskning. I den ene delen har kommunene vektlagt ulike deler av folkehelselovens styringssirkel i gjennomføring av utvalgte folkehelsetiltak. Den andre delen har omfattet forskningsprosjektet. Her har de sett på suksesskriterier og barrierer for gjennomføring av kunnskapsbasert folkehelsearbeid i de deltakende kommunene, for å videreutvikle metoder og modeller i arbeidet med å implementere folkehelselovens styringssirkel i den kommunale hverdagen. 

Kommunenes folkehelsetiltak i prosjektet har vært:

  • Vikna kommune: Byparken og friluftsområdet Gluggen
  • Steinkjer kommune: Byanlegget Rismelen
  • Malvik kommune: Videreutvikling Malvikstien

Sju steg

En veileder for Trøndelagsmodellen for folkehelsearbeid tar for seg modellens sju steg for hvordan kommunen kan hente inn og omsette beste tilgjengelige kunnskap til målrettede tiltak gjennom felles forståelse, medvirkning og forankring. Stegene må gjennomføres i gitt rekkefølge siden beslutninger på hvert steg legger grunnlaget for neste steg. Figuren på bildet øverst i denne artikkelen viser de sju stegene, og aktørsirkelen i midten av figuren illustrerer hovedaktørene i folkehelsearbeidet. Aktørsirkelen er ikke uttømmende, og i veilederen gis en nærmere beskrivelse av aktørenes roller og ansvar i folkehelsearbeidet.

De sju stegene i modellen er:

  1. Samfunnsoppdraget: Kommunen skal ha oversikt over befolkningens helsetilstand og påvirkningsfaktorene for helse. Dette danner grunnlaget for mål og strategier i kommunale planer. Skal kommunen ha egne folkehelseplaner eller skal folkehelse være gjennomgående tema i alle andre planer som kommunen utformer. Her må hver enket kommune finne ut hva som er best for dem. Kommunen må også legge til rette for at innbyggerne får være med og påvirke. Retten til medvirkning er lovfestet blant annet i Grunnloven, og sikrer at offentlig innsats forankres i innbyggernes opplevde behov. Det er mange aktører som må involveres og være delaktig i kommunens folkehelsearbeid, så her må det legges opp til arbeidsformer som sikrer samhandling og arbeidsprosesser som involverer flere sektorer i kommunen.
  2. Klargjøre kunnskapsgrunnlaget: Dette innebærer at kommunen finner ut hvilken kunnskap som skal legges til grunn for beslutninger. Dette er krevende og det bør vurderes om man har behov for ekstern kompetanse. Her kan utarbeidelse av rutiner for innhenting av kunnskap, hvor kunnskapen skal hentes fra og hvem som skal hente inn kunnskap være til hjelp. Systematisering av beste tilgjengelige kunnskap bidrar til å skape felles forståelse for utfordringsbildet i kommunen på områder som berører folkehelseperspektivet.
  3. Involvere og utvikle: På steg tre er hensikten å komme fram til konkrete forslag til folkehelsetiltak i kommunen. De som blir berørt av planer og tiltak må involveres. Det finnes flere metoder for å involvere aktørene i folkehelsearbeidet. Det viktigste er å velge en metode som involverer innbyggerne og skaper felles forståelse for folkehelsetiltak i kommunen. I Trøndelagsmodellen har de valgt å bruke en type idedugnad som kalles søkekonferanse.
  4. Planlegge tiltak: Etter idedugnaden på steg tre må det følges opp med planlegging av tiltak. Her skal det blant annet avklares hvem som har ansvaret for å jobbe videre med planleggingen av tiltak, tverrfaglig deltakelse og valg av konkrete tiltak ut fra forslag fra idedugnaden. Det må utarbeides en plan for utvikling, iverksetting og gjennomføring av tiltak. Grundig planlegging krever at det settes av tid og ressurser til dette arbeidet. Tiltak og organisering av arbeidet må forankres hos ledelse, ansatte og alle øvrige aktører. 
  5. Gjennomføre: Nå skal de planlagte tiltakene settes ut i livet og gjennomføres. Her er det viktig at ansvar og roller er avklart for å sikre at ulike aktiviteter og prosesser følges hele tiden. Kommunen eller de ansvarlige for tiltaket bør lage rutiner for dokumentasjon for å sikre at kunnskapen fra tiltaket finnes i systemet og ikke bare finnes hos enkeltpersoner som er involvert i gjennomføringen av tiltaket. Beskrivelse og dokumentasjoner bidrar til kunnskapsoverføring.
  6. Evaluere: Evalueringer av tiltak kan gjøres av kommunen, i samarbeid med andre eller av eksterne aktører. Kommunen må blant annet vurdere hva som skal evalueres, hvilke metoder som skal brukes, når det skal evalueres og plan for rapportering av resultatene.
  7. Videreføre fra handling til ny kunnskap: Evalueringsrapporten fra steg seks er sentral for videreføring fra handling til ny kunnskap, som er siste steg i modellen. Gjennom å avklare og dokumentere de viktigste erfaringene fra arbeidet, og bruke denne kunnskapen som grunnlag for videre beslutninger i kommunens plan- og styringsarbeid, legger Trøndelagsmodellen for folkehelsearbeid til rette for kontinuerlig forbedring og utvikling av folkehelsearbeidet i kommunene. 
TRØNDELAGSMODELLEN FOR FOLKEHELSEARBEID
Fra kunnskap til handling og fra handling til kunnskap

Innovasjonsprosjekt i perioden 2012-2016 med mål om å utvikle og forbedre arbeidsmåtene i folkehelsearbeidet i kommunene.

Samarbeid mellom:

Vikna kommune, Steinkjer kommune, Malvik kommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune, Nord-Trøndelag fylkeskommune, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, KS Nord-Trøndelag, HUNT forskningssenter og NTNU Senter for helsefremmende forskning.

Kommunenes folkehelsetiltak i prosjektet har vært:

  • Vikna kommune: Byparken og friluftsområdet Gluggen
  • Steinkjer kommune: Byanlegget Rismelen
  • Malvik kommune: Videreutvikling Malvikstien

Kommenter:

Mer om

helsefremming.og.forebygging folkehelse forskning praksiseksempler forskning

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen