Endret: 24. oktober 2017
paneldebatt

AKTUELT: Mange gode innspill kom frem under paneldebatten. Fra v.: Anne Grosvold, Karl Ove Moene (professor UiO), Dag-Helge Rønnevik (lege og Phd.stipendiat), Kristin Clemet (Tankesmien Civita) og Sigrun Aasland (Tankesmien Agenda). (FOTO: Anne Kristiansen Rønning/ NAPHA)

-Slik kan vi gjøre forskjellene mellom folk i Norge mindre

-Slik kan vi gjøre forskjellene mellom folk i Norge mindre

På Folkehelsekonferansen 2017 ledet Anne Grosvold en paneldebatt, der Kristin Clemet (Tankesmien Civita), Sigrun Aasland (Tankesmien Agenda), Karl Ove Moene, professor ved Økonomisk institutt UiO og lege Dag-Helge Rønnevik deltok.

-Dette er den viktigste konferansen dere deltar på i år, sa ordstyrer Anne Grosvold til publikum i salen før debatten startet. Tema var forskjellene i Norge. De øker, og det påvirker helsen til folk. Hva kan man gjøre med dette?

Karl Ove Moene, professor ved Økonomisk institutt ved Universitet i Oslo og spaltist i Dagens Næringsliv, sto for åpningsinnlegget. Etterpå diskuterte paneldebattdeltakerne hvem som har ansvaret for de økte forskjellene, og hva som kan gjøres.  

Vil avlive myter

Moene påpekte at det viktigste vi kan gjøre er å kvitte seg med myter.

-Mange tror ting om økonomien som ikke stemmer, innledet han med.

-En myte er at vi ikke kan konkurrere på verdensmarkedet, dersom det er små forskjeller mellom folk, og at man derfor ikke trenger å gjøre så mye med de økte forskjellene. Men det stemmer ikke. De landene som har minst forskjeller, konkurrerer best på verdensmarkedet. Verdensøkonomien dikterer ikke hva Norge må gjøre internt.

-Trenger ikke å produsere noe annet først

En annen myte han presenterte, er at for å kunne finansiere helsesatsing i kommunene, må man produsere noe annet først.

-Tanken om at vi må eksportere mer aluminium for å kunne ansette flere sykepleiere eller satse mer på folkehelsearbeid, stemmer ikke. Vi kan gjøre det, uavhengig av eksport. Poenget er at vi må sørge for å eksportere nok varer til å ha økonomi til å importere det vi vil. Men hvor mye vi skal bruke på helse, er slett ikke avhengig av dette, slo Moene fast.

-Politikk begrenser mer enn økonomi

Han sa også at det er en myte at økonomi er den begrensende faktoren.

-Politikk begrenser mer enn økonomi. Det er en belastning om vi lar mytene styre oss, og vi må kvitte oss med dem, sa han. Før han kom med noen forslag til hva som kan gjøres for at godene i Norge skal bli mer likt fordel mellom folk.

-Må gjøre velferdsstaten enklere og mer generøs

-Vi må gjøre velferdsstaten enklere og mer generøs. Dersom vi dobler barnetrygden og gjør den skattebelagt, og innfører en type borgerlønn, kan forskjellene mellom folk bli mindre. Jeg har tro på å innføre et system som kan sørge for å dele overskuddet i samfunnet på innbyggerne, sa Moene.

Paneldebattdeltakerne kom med mange innspill til Moenes innlegg. Ingen var direkte negative til forslagene.

-Ting tar tid. Vi må snakke om dette, diskutere det mer. Så kan det med ett skje, at man får en endring, sa Sigrun Aasland.

-Begynn med de aller minste

Aasland dro frem en gruppe hun tror vi må satse mye mer på, skal vi endre den sosiale ulikheten i samfunnet.

- Mange barnefamilier får ikke delta i den veksten mange av oss andre har. Barn vokser opp uten å gå i barnehage, og med foreldre som ikke har en jobb. Vi må få til noe som løfter de familiene, og ta grep som gjør det lettere for foreldrene å kommer seg ut i jobb, sa hun.

Hun synes det er et paradoks at man i Norge tilbyr gratis høyere utdanning, men ikke gratis barnehager.

- Vi må legge mer innsats inn på det som skjer før barna begynner på skolen. De som ikke går i barnehage, er de som trenger det mest, og de som lykkes minst, sa hun.

Moene var enig, og slo fast at sosialiseringen som skjer i barnehager, er meget viktig.

-De som går i barnehagen blir mer like de andre. Det som skjer veldig tidlig, før skolegang har store effekter i voksenlivet, poengterte han.

Bondefanget av reparasjonsmedisinen?

Lege og Phd. Stipendiat Dag-Helge Rønnevik, mener at myndighetene må fokusere mer på å forebygge.

-Helse handler om så mye mer enn det helsesektoren kan gjøre, og helseministeren har mye ansvar her. Forebygging et viktig ord, som helseministeren må ha mer fokus på. Det kan virke som om myndighetene er bondefanget av reparasjonsmedisinen, sa han.

Han påpekte at en utfordring, også for politikere, er å jobbe på tvers av ulike sektorer, og at få politikere virkelig tenker langsiktig.

Hvor er politikerne som tenker langsiktig innen folkehelse?

-Det er utfordrende at politikere har et fireårsperspektiv, mens folkehelsearbeid foregår langsiktig. Vi trenger politikere som tenker lengre enn fire år, sa han.

Kristin Clemet bekreftet at sektorisering hemmer en del godt tverrfaglig arbeid, også i politikken. Og at silotenkningen i forvaltningen er et stort problem.

-Sånn er det, ikke bare innen helse. Skal man virkelig klare å få til godt tverrfaglig arbeid rundt spørsmål som dette, krever det et stort arbeid innen regjeringsapparatet, sa hun.

Arver foreldrenes sosiale kår

Aasland nevnte igjen de aller minste.

-Vi ser at barn med foreldre med lav inntekt og utdanning ofte «arver» foreldrenes sosiale kår, og de har større sjanse for å få psykiske plager enn andre barn. Det er ikke bare et folkehelseproblem, men også et politisk problem, sa hun.

Aasland kom med et forslag til hvordan man kan sykeliggjøre folk mindre, og øke verdigheten deres.

-Mye handler i dag om at folk må bevise at de har noen tilstander for å få stønad. Vi kunne spart mange for mye ved å forenkle prosedyrene rundt det å få stønad, sa hun.

-Må snakke mer om sosial fattigdom

Clemet påpekte at vi har dårlig utdanningsmobilitet i Norge.

-I befolkningen generelt har den sunket veldig. Alt som kan få folk i arbeid, demper den sosiale ulikheten, slo hun fast.

Grosvold stilte spørsmål ved om penger i seg selv er nok til å utheve forskjellene når det gjelder folkehelse?

-Vi må snakke mer om sosial fattigdom, sa Rønnevik.

-I mange familier er det penger, men så har man unge som er fattige på fellesskap, opplevelser og mening.

-Det har vært en marsj i fem år

Igjen løftet Rønnevik frem hvor viktig det er å jobbe langsiktig med folkehelse, og at politikerne må legge til rette for at det kan skje.

-Jeg er en doktor som er opptatt av å forebygge sykdom, og folkehelse må løftes mer frem.

-Folkehelseloven, som kom for fem år siden, innebar et taktskifte. Jeg var lege i en liten kommune da dette skjedde, og måtte se på pasientene i nytt lys, utforske sammenhengen mellom den enkeltes helse og lokalsamfunnet. Det har vært fem år med marsjering. Mange som sitter her i salen i dag har vært med. Og vi skal fortsette den marsjen.

 

Folkehelsekonferansen 2017
  • Tittel: Vår felles framtid - Lederskap og samskaping for helsefremmende og bærekraftige lokalsamfunn. 
  • Gikk av stabelen 23. og 24. oktober på Radisson Blu Hotel Plaza i Oslo.
  • Satte lys på hvordan man kan skape en samfunnsutvikling som fremmer miljømessig, økonomisk og sosial bærekraft
  • Målgruppe: Ansatte i kommuner og fylkeskommuner; planleggere, politikere, folkehelsekoordinatorer og ledere. I tillegg vil den være aktuell for forskere, studenter, frivillige og andre med interesse for folks helse, trivsel og levekår.

Kommenter:

Mer om

nyheter folkehelse helsefremming.og.forebygging sosial.ulikhet

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen