Dette er en av de første setningene i Fritidserklæringen. Denne erklæringen ble i fjor signert av statsministeren selv, kulturministeren, barne- og likestillingsministeren og flere andre viktige frontfigurer i norsk politikk. Nå foreslår den samme regjeringen ett betydelig kutt på 28 millioner kroner av støtten til læring i frivillighet gjennom studieforbundene. Dette vil gå ut over våre barn og unge, men også psykisk helse.

Fritidserklæringen går ut på at alle barn og unge skal ha mulighet til å delta i fritidsaktiviteter, uavhengig av foreldrenes sosiale og økonomiske situasjon. Ved at regjeringen nå kutter betydelig i støtten som holder disse fritidsaktivitetene gående, gjør de det dermed vanskeligere for barne- og ungdomsorganisasjoner å kunne inkludere flere barn og unge. Mindre støtte fører til at organisasjonene blir tvunget til å øke medlemskontingenter og avgifter, som ikke vil hjelpe den fritidserklæringen noe særlig. Av alle ting en kan gjøre for å bedre økonomien, hvorfor ta fra noe som er så essensielt for barn og unge?

Regjeringen stiller spørsmål ved om det ligger læring i det de gir støtte til. Prøv å overbevise meg om at jeg ikke har lært noe det siste året av min opplevelse i Sandefjord Teaterforening og Frilynt Norge. Jeg har fått kjenne på sosial, kreativ og kunnskapsmessig mestring på et nivå jeg synes det er vanskelig å ordlegge uten noen tårer i øyekroken. Jeg har lært så mye innen sangteknikk, tilstedeværelse foran publikum, scenografi og listen fortsetter. Men viktigst av alt har jeg lært hvor utrolig viktig sosialt samhold er for egenutvikling, velvære og helse. Du skal lete lenge for å finne et bedre samhold enn det som oppsto da vi fikk sette opp Shrek The Musical i høst.

LES OGSÅ: Fylte Hjertnes med 8.400 på 14 forestillinger

Høsten 2016 forverret min psykiske helse seg. Dette er dessverre en realitet for stadig flere unge mennesker. I løpet av det siste året har jeg to ganger sett meg nødt til å avslutte studier og flere andre ting som ødelegges av min helsetilstand. I slike tilfeller, hvor en må gi opp såpass mye av livet sitt, er det vanskelig å finne mestringsfølelse i noe som helst. Så kom Shrek The Musical. Dette var verken skole eller jobb, men jeg fikk det til og jeg elsket det.

For første gang på veldig lenge fikk jeg faktisk kjenne på den mestringsfølelsen. For en som er langt nede, så kan den følelsen gjøre underverker. Det ble en ekstremt givende form for terapi. Jeg fikk stirre alle mine psykiske problemer rett i øynene og si, «Jeg gir faen».

Teater har det siste året vært mitt utløp for alt jeg ellers ikke klarer å ordlegge. Det har vært et sted jeg kan føle meg trygg, inkludert og ivaretatt av så mange fantastiske mennesker. Jeg hadde ligget enda lenger bak i min vei mot bedring om jeg ikke hadde vært med i Shrek. Teater er ikke nødvendigvis for alle, men det finnes så mange flotte frivillige organisasjoner som driver med saker og ting i alle forskjellige felt.

For meg har teater hatt tydelige psykiske helsefordeler. Jeg er et vandrende eksempel på at å støtte den unge frivilligheten vil være et helsefremmende tiltak. Det blir derfor så meningsløst å skulle frarøve andre unge mennesker som sliter den muligheten for bedring.

LES OGSÅ:

Teaterforeningen hviler ikke på laurbærene: Nå har de allerede bestemt oppfølgeren til «Shrek»-suksessen