– Vi vet ikke nok om psykisk helse blant innvandrere

– Vi trenger mer forskning på innvandreres psykiske helse fordi her er det store kunnskapshull, sier Emine Kale til Dagens Medisin.

Hun er rådgiver, psykologspesialist og forsker ved NAKMI, og er en av medforfatterne bak rapporten «Mental Health Challenges of Immigrants in Norway,» en litteraturgjennomgang av forskningen siste årene som er gjort på innvandreres psykiske helse i Norge. 

Selvrapportering
Rapporten konkluderer med at vi vet noe, men at det ikke er nok. Emine Kale forklarer at man gjennom media ofte sitter med et inntrykk av at det er stor forekomst av psykiske plager og lidelser blant innvandrere, men at dette bildet ikke nødvendigvis stemmer med forskningsgrunnlaget.

– Derimot det er flere undersøkelser som viser økt forekomst av psykiske plager og lidelser blant enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger, sier hun og fortsetter:

– Et annet kjennetegn ved forskningen er at psykisk helse i forskning hos voksne ofte dreier seg om psykisk uhelse, altså at du har en plage, og dermed er det gjort lite forskning på positiv psykisk helse blant innvandrere. I tillegg er de store survey-studiene på området i stor grad basert på selvrapportering av psykiske plager, sier Kale.

– Savner mer forsiktige konklusjoner
Hun påpeker at det er et viktig skille mellom psykiske plager og psykiske lidelser, den siste rommer også alvorlige psykiske lidelser. Med psykiske lidelser menes tilstander som diagnostiseres ut fra kliniske kriterier og som ofte krever behandling.

– Spørreskjemaene forteller oss lite om utbredelsen av psykiske lidelser blant innvandrere, sier Kale.

Kale peker også på at for eksempel levekårsundersøkelsene til Statistisk Sentralbyrå, der psykisk helse blant innvandrere blir tatt opp, kun henter inn svar fra et lite utvalg av nasjonaliteter.

– Den siste, som kom i 2016, har undersøkt den psykiske helsen til innvandrere med bakgrunn fra 12 nasjonaliteter. Når vi vet at det er innvandrere i Norge fra mer enn 200 nasjonaliteter, så blir det vanskelig å generalisere ut fra dette. Jeg savner at man er mer forsiktig i konklusjonene, sier Kale.

Ubesvarte spørsmål
Hun mener det er opp til norske helsemyndigheter å igangsette undersøkelser med andre kilder enn selvrapportering i survey-undersøkelser, og med innvandrere fra mer enn ti-tolv land.

– Vi mangler blant annet forskning på hva innvandrere selv opplever som god psykisk helse, hva de opplever som psykiske plager og ikke minst hva de gjør for å få hjelp. Det siste er særlig viktig å få mer informasjon om, da forskningen viser «underbruk» av helsetjenester for psykiske plager blant innvandrere. Det er mange ubesvarte spørsmål og vi trenger mer forskning for å forstå det store bildet, sier Kale.