Det er nå fire år siden man begynte med musikkterapi i Fredrikstad kommune. En ny evaluering slår fast at tilbudet har god virkning på mange av brukerne.
Rapporten «Musikkterapi i kommunalt rusarbeid», som kom ut i 2017, forteller at Fredrikstad kommune har hatt svært gode erfaringer med musikkterapi innen området psykisk helse og rusmestring, siden oppstarten for fire år siden.
Nå har man tre ansatte musikkterapeuter, fordelt på 2,1 årsverk, samt erfaringskonsulent i 20 prosent stilling.
De har nå etablert flere grupper, samt et mestringskor, og musikkterapi er innarbeidet i den ordinære tjenesten som et behandlingstiltak, med fokus på økt selvstendighet og mestring.
Arbeidet er koblet opp imot byens kulturelle arenaer, og man har utviklet samarbeid med andre etater og frivillige organisasjoner.
Musikkterapitilbudet i Fredrikstad kommune har eksistert siden 1. januar 2014 og er evaluert en gang tidligere. (Kielland 2015). I den siste rapporten fra Fredrikstad er 18 brukere, 12 kollegaer, 3 ansatte med brukererfaringer og en avdelingsleder intervjuet.
Det som kommer tydeligere frem i denne rapporten, sammenlignet med tidligere, er hvordan musikkterapi bidrar til at brukere klarer å motta og nyttiggjøre seg andre behandlingstilbud og tiltak, som de tidligere ikke har klart å gjennomføre. Mestring på ett område ser ut til å ha overføringsverdi til andre livsområder.
Flere brukere forteller at musikkterapitilbudet bidrar til bedret psykisk helse og at de ruser seg mindre. Enkelte brukere forteller også at de har redusert sin legale bruk av benzodiazepiner. Dette knytter de til motivasjon og håp.
Samtidig beskriver flere en positiv forpliktelse og et ansvar knyttet til de sosiale fellesskapene de har blitt en del av, eksempelvis kor og band. Sosiale forpliktelser forebygger isolasjon og bidrar til tilhørighet.
Bedret selvfølelse og selvtillit er også nevnt av flere. I tradisjonell terapi opplever brukerne større grad av stigma og problemorientering/ diagnostisering, sammenlignet med musikkterapitilbudet, der brukerne i større grad beskriver terapeuter som er ressurssøkende og identitetsstyrkende.
Det var ett av poengene, da Fremsam, nettverk for helsefremmende samfunn, arrangerte nettverkssamling om bærekraft og folkehelse.
– Vi vil forske på hvordan deltakerne opplever å komme tilbake til arbeidsstedet sitt med «naturen i ryggsekken», sier Lerstein og Jones
– Spesialisthelsetjenesten var god å ha, da midlene rant ut, og kommunene ikke klarte å prioritere å støtte Recovery Ressursbase
– Det kan demme opp for negativ utvikling, både menneskelig og økonomisk, sier Petter A. Linstad, folkehelsekoordinator i Eidskog kommune.
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforskning AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på Napha.no?