Titusenvis av politioppdrag på psykisk syke

«Melding om person i Hillevågstunnelen som forsøkte å stanse biler.»

Høsten 2017. Politiet treffer på en kvinne i Hillevågstunnelen i Stavanger. Bilene suser forbi i 50 kilometer i timen. Kvinnen går til fots midt blant bilene.

Politiet må rykke ut. De setter kvinnen i bilen og kjører henne til den psykiatriske avdelingen på sykehuset. De drar fra stedet. Men snart skjer det igjen.

«Patruljen har kontroll på NN i Hillevågstunnelen igjen ... NN hadde stukket av ... Ble avlevert til C1 (psykiatrisk avdeling, journ.anm.) igjen.»

Det gikk bare minutter mellom utrykningene denne dagen.

En rapport NRK har fått innsyn i viser at Stavanger-politiet fikk 19 meldinger på 26 dager om denne kvinnen. 14 ganger måtte de rykke ut.

I rapporten er det beskrevet flere dramatiske episoder:

• Ville hoppe fra en høy bro, men ble stanset av forbipasserende
• Kuttet seg selv
• Svelget barberblader
• Dynket seg selv i tennvæske
• Truet sykehusansatte med kniv
• Drapstruet en lege

Tidkrevende for politiet

– Da jeg jobbet i Oslo, var det snakk om ett eller to oppdrag i året. Her er jeg nesten ukentlig på psykiatrioppdrag, forteller politibetjent Thomas Eek.

I løpet av to og en halv måned frem til julen 2017 hadde politiet i Stavanger 140 oppdrag knyttet til psykiatri.

Det tilsvarer to og et halvt oppdrag hver dag. I snitt varte oppdragene i én og en halv time.

– Det går på bekostning av andre oppdrag. Psykiatri er jo ikke vårt fagfelt i det hele tatt, men vi begynner å få god erfaring. Vi gjør det såpass ofte, sier politibetjent Sindre Jørgensen.

4400 dagsverk på landsbasis

Tall fra Politidirektoratet (POD) viser at politiet på landsbasis i 2016 utførte rundt 25.000 oppdrag knyttet til psykisk syke personer.

– Det er vanskelig å gi en samlet vurdering av om politiet bruker for mye ressurser på denne type oppdrag, eller om politiet leverer mer enn vi er forpliktet til, sier seksjonssjef i POD, Jørn Schjelderup.

Tidsbruken på disse oppdragene utgjorde rundt 4400 dagsverk. POD understreker at det er usikkerhet knyttet til loggføring av tallene.

– Det skal foretas en konkret faglig vurdering i hvert enkelt tilfelle, og her er det nok noe variasjon i tolkningen av politiets bistandsplikt og omstendighetene i hvert enkelt tilfelle.

26 timer på en helg

I en helg midt i november, som betegnes som «ekstrem» av Stavanger-politiet, gjennomførte de psykiatrioppdrag som til sammen varte i 26 timer.

31 forskjellige patruljer ble benyttet til oppdragene.

– Det er veldig mye. Vi ønsker å bruke tiden på andre oppdrag. Selv om vi er pålagt til å utføre noen av disse oppdragene, forteller seksjonsleder for orden ved Stavanger politistasjon, Kristian Johansen.

Antallet oppdrag øker

Stavanger-politiet får stadig flere psykiatrioppdrag i fanget. Spesielt om natten og i helgene når sykehusets forsterkede ambulanse, et utrykningskjøretøy med en spesialsykepleier ombord, ikke er i drift.

– I mange tilfeller havner disse pasientene mellom to stoler. Ofte ender det med at vi må ta vare på dem, sier Johansen.

Det kan bety én natt i arresten.

– Vi mener de ikke har noe her å gjøre.

Frivillighet først

Pasienter som blir akutt syke vurderes ut fra hva pasienten selv ønsker og hvilke tvangshjemler som finnes i loven.

– Vi ønsker i utgangspunktet å tilby hjelp frivillig, og det er ikke alle situasjoner der vi kan eller mener det er hensiktsmessig å bruke tvang, sier sjef ved klinikk for psykisk helsevern på Stavanger universitetssjukehus, Helle Schøyen.

Sykehuset har hatt en liten økning på akutte innleggelser til mottaksposten fra 2016 til 2017.

Dag Robberstad er ambulansesjef ved sykehuset. Han er ikke sikker på om en døgnbemannet forsterket ambulanse ville bedret deres tilbud.

– Ambulansetjenesten i Sør-Rogaland leverer tjenester til befolkningen som har behov døgnet rundt, sier Robberstad.