De to 50-åringene fra Skjervøy er et del av et tilbud som sørger for minimum to treninger i uka på Frisklivssentralen. Treningen har de fått på resept og Randi Eva og Siv-Merethe er full av lovord om tilbudet.

– Jeg begynte for to år siden, men fikk ikke fullført på grunn av en skade i foten. Så startet jeg på nytt igjen nå etter jul. Jeg opplever mestring når jeg klarer å gå turer i naturen. Jeg har vært både på Trollet og på Engnes, sier Pettersen.

– Det er meget bra. Treningstilbudet er viktig for meg – både fysisk og psykisk. Det kan være skummelt å gå på treningsstudio. Men på Frisklivssentralen vet jeg at får trening som passer for meg og min kropp, sier Siv Merethe Stabell Hanssen.

Livsstilsendring

Folkehelse- og frisklivskoordinator Rita Mathiesen sier at tilbudet har bestått siden 2010.

– Vi har ikke all verdens med ressurser, men vi bruker det vi har på en kreativ måte, sier Mathiesen.

Hun sier at det ofte er kronisk sykdom og rehabilitering etter skader som ligger i bunn for dem som bruker tilbudet til Frisklivssentralen.

– Vi ønsker større fokus lokalt på at vi har dette tilbudet og at folk kan komme i gang med livsstilsendringer. Det gjøres mye bra arbeid i nordfylket og i tillegg til Skjervøy, har Storfjord, Kvænangen og Lyngen også frisklivssentral. Kanskje de andre kommunene kan bli inspirert til å opprette sin eller vi kan samarbeide mer.

Vår, sommer og høst er det utetreninger, mens man holder seg inne på vinteren. I tillegg til de to faste treningene i uka, har man et tilbud hver tirsdag gjennom Aktiv på dagtid.

– Jeg har vært plaget med nakken og skuldrene. Men etter trening løsner alt. Jeg får brukt kroppen og er veldig fornøyd med tilbudet, sier Randi Eva Pettersen.

På resept

Frisklivsveileder Karin Meilandstind sier at reseptene skrives for tre måneder av gangen.

– Frisklivsresept på fysisk aktivitet, kostholdsendring eller røyke/snuslutt kan bli skrevet ut av lege som et alternativ til medisiner. Målet er å få til en livsstilsendring. For noen kan det ta tre måneder og for andre kan det ta lengre tid.

Ett år er imidlertid grensen for å være i Frisklivssentralen.

– Det er meningen at man etter en viss tid skal man prøve å se om man kan holde treningen ved like på egen hånd. Målet er jo på sikt at de som er sykmeldte og ute av arbeidslivet, skal kunne begynne i jobb igjen. Så etter ett år må du ha et opphold. Så er det også mulig å komme tilbake ved en senere anledning, sier Meilandstind.

Merket stor forskjell

Og det har Siv-Merethe Stabell Hanssen gjort. Da hun startet på Frisklivssentralen var det etter sykdom. Siv-Merethe trengte veiledning og hjelp for å komme i aktivitet.

– Jeg trivdes kjempegodt! Jeg har bare godord å si om treningene. Jeg merket stor forskjell etter å ha trent en stund.

I mai i fjor gikk imidlertid treningsresepten ut og Siv-Merethe skulle klare seg selv. Men hun fant fort ut at det ikke var like enkelt å motivere seg for trening alene.

– Jeg fortsatte med å gå turer og trene selv. Men det var likevel en stor overgang å trene alene. Dørstokkmila er reell og jeg fikk meg en nedtur. Så jeg måtte bare søke meg inn igjen, sier Hanssen.

Permanent tilbud?

Nå er hun tilbake på «Friskliven» igjen. Der blir hun så lenge hun kan.

– Ja, selv om jeg vet at jeg ikke kan være her «forever». Men jeg har et håp om at vi kan få på plass et permanent tilbud, sier Hanssen.

Ifølge Karin Meilandstind kan akkurat det fort bli noe av.

– Ja, det kan hende at vi får til en såkalt likemannsgruppe fra høsten av.

Tonje Edvardsen (41) er såkalt likemannsarbeider. Det betyr at hun selv har benyttet seg av Frisklivssentralens tilbud, men at hun nå er frivillig og hjelper til på treningene.

– Da jeg startet opp, hadde jeg slitt med helsa i mange år. Jeg var i dårlig form og hadde problemer med å få på meg skoene og komme meg ut av senga. Det har endret seg etter at jeg begynte på Frisklivssentralen, sier Tonje, som skryter av miljøet i gruppa.

– Vi er en fin gruppe som har det artig sammen. Det gjør at det er lettere å gå på trening, selv om man kan våkne og kjenne at formen er litt dårlig. Når klokken nærmer seg 14.00 så tar du på deg treningstøyet. Det blir et positivt gruppepress, sier Tonje, som etter treningen på Frisklivssentralen har kunnet begynne å jobbe litt igjen.

MER SAMARBEID?: Rita Mathiesen, folkehelse- og frisklivskoordinator, håper og få flere nabokommuner med på samarbeid. Foto: Torbjørn O. Karlsen