I København jobber ACT-teamet etter Housing First-modellen. 90 prosent av beboerne har lyktes i å beholde boligen sin, viser målinger. Besparelsene er store, både økonomisk og menneskelig.
Danske kommuner som jobber med Housing First, har mye fokus på fidelity. Kjernekomponentene i modellen fylles ut hver sjette måned av prosjektene. Det som kommer frem brukes aktivt i utviklingen av prosjektet videre.
I arbeidet med en mer målrettet satsning mot hjemløse, ønsket Hjemløsestrategien (2009-2013) å teste Housing First i tre bostøttemodeller. Åtte kommuner deltok i starten. I 2014 var 24 kommuner med.
I Danmark er for øvrig bostøttemetodene CTI, ICM og ACT brukt innenfor modellen Housing First.
Hver sjette måned gjentas fidelity-målingene, og skjemaet består av tre deler:
En Housing First modul, som er felles for alle prosjektene på tvers av bostøttemodell. Deretter en separat modul for hver av de tre bostøttemodellene, og endelig en modul som måler sentrale aspekter ved organiseringen og samarbeidet om Housing First- tilgangen i kommunene.
Ved å visualisere resultatene på hver måling, er det enkelt å se hvor prosjektene har noe å gå på og hvor utviklingen er positiv. Det anvendes et slags edderkoppnett, der lav fidelity legges innerst i sirkelen, mens høy fidelity markeres lenger ute i sirkelen.
På grunnlag av målingene blir det laget fire rapporter som gis til kommunene. I rapportene redegjør man for nevnte utvikling, beboernes utvikling, den sosialfaglige innsatsen som beboerne mottar, samt en oversikt over indikatorer på hvem som mottar Housing First i den enkelte kommune.
I tillegg til å måle intern fidelity, måler den siste modulen samarbeid med for eksempel psykisk helsevern, boligorganisasjonene og med de forskjellige delene av den kommunale forvaltning, inkludert ledelse.
Her kan en oppdage om det er hindringer på systemnivå som fører til hjemløshet. Er det for eksempel slik at en forvaltning inndrar pengestøtte slik at husleien ikke kan betales?
I København har ACT-teamet omkring 80 aktive forløp. Målinger viser at 90 prosent av beboerne har lyktes i å beholde boligen sin. Av de resterende 10 prosent kommer noen videre til andre botilbud, men andre vender tilbake til hjemløshet.
I tillegg til de menneskelige omkostningene som blir spart ved Housing First-modellen, har de regnet ut at et slikt beboerforløp koster ca. 90 000 årlig. Til sammenligning koster overnatting i herberge mellom 50-100 000 i måneden.
Erfaringene er at det er mulig å skape et varig hjem for den gruppen mennesker som har vanskeligst for å beholde en bolig. Man ser at det ikke bare fører til mer stabilitet, trygghet og forutsigbarhet, men også til økt livskvalitet.
Det gir helt andre muligheter for å jobbe med rusmisbruk, helse, nettverk og aktiviteter når en har en trygg base. Det betyr likevel ikke at det er uten utfordringer. Mange beboere opplever vansker med å sette grenser for venner, ta ansvar, kjedsomhet og ikke minst ensomhet.
Les mer om CTI, ICM og ACT
Det var ett av poengene, da Fremsam, nettverk for helsefremmende samfunn, arrangerte nettverkssamling om bærekraft og folkehelse.
– Vi vil forske på hvordan deltakerne opplever å komme tilbake til arbeidsstedet sitt med «naturen i ryggsekken», sier Lerstein og Jones
– Spesialisthelsetjenesten var god å ha, da midlene rant ut, og kommunene ikke klarte å prioritere å støtte Recovery Ressursbase
– Det kan demme opp for negativ utvikling, både menneskelig og økonomisk, sier Petter A. Linstad, folkehelsekoordinator i Eidskog kommune.
