Fylkespolitiker Ingvill Dalseg har i fylkesutvalgsmøtet tatt opp spørsmål rundt ungdoms psykiske helse. Hun sier at ungdom i dag er under konstant press, om å være best, gjøre det best, yte mest og se best ut.

- Men det er ikke mulig å gjøre alt, og være best i alt, og det er heller ikke noe mål. Målet må være å være bra nok, og å være seg selv, føle seg sett, inkludert og akseptert, sier hun.

På den bakgrunnen har hun sett til Østfold, der det er satt i gang et prosjekt som heter Tankekraft. Det er et prosjekt der videregående skoler har psykisk helse som et eget fag i skolen.

- Tankekraft går ikke på bekostning av undervisningen i andre fag. Når man ser året under ett, er det bare en liten del av skoletiden som er viet temaene i den overordnede læreplanen, og skolene har valgt «Livsmestring», og psykisk helse som sitt fokusområde for skoleåret.

Dalseg spilte inn følgende spørsmål: Bør videregående skoler i Trøndelag sette psykisk helse og positiv selvoppfatning på timeplanen som fag? Kan skoler i Trøndelag delta i dette prosjektet, eller lignende prosjekter?

Fylkesrådmannen opplever det som positivt at det settes søkelys på elevenes psykososiale læringsmiljø. Fylkestinget har satt tema psykisk helse på dagsorden og har bestilt en egen sak om dette i løpet av høsten. Fylkesrådmannen vil se nærmere på ulike forhold og mulige tiltak knyttet til arbeidet med å sikre alle elever et godt psykososialt læringsmiljø.

Dette er hele svaret:

De fleste av ungdommene trives og klarer seg bra i både skole, familie og fritid. Noen vil likevel få utfordringer knyttet til læring og psykisk helse i perioder av livet sitt. Den gode relasjonen mellom læreren og elevene er forebyggende og læringsfremmende. Alle elever kommer til videregående skole med erfaringer fra skoleliv, familie, venner og fritid. Noen har positive skoleerfaringer og relasjonserfaringer, mens andre har hatt mange utfordringer med både fag og relasjoner. Dette betyr at læreren møter elever som har svært ulikt utgangspunkt når det gjelder psykisk helse og læring, skriver fylkesrådmannen.

Læreren har et ansvar for at alle elever føler seg respektert, møtt og forstått, slik at de er trygge nok til å lære. Denne tryggheten skapes når læreren har et bevisst og positivt forhold til utvikling av egen relasjonskompetanse, og bruk av denne i møte med alle typer elever. En trygg, interessert og tydelig lærer er både læringsfremmende og virker forebyggende på psykisk lidelse hos ungdom.

Både i tidligere Nord- og Sør-Trøndelag fylkeskommuner har det vært en satsning når det gjelder å tilby etter- og videreutdanning på området. Trøndelag fylkeskommune følger nå opp disse tidligere satsningene der man i samarbeid med NTNU vil tilby både en egen «Kontaktlærerskolering» og et videreutdanningstilbud i «mental trening». Vi har også egne tilbud til nyansatte lærere i videregående skole og en mentorordning. For å sikre kollektiv utvikling og erfaringsdeling har vi et eget nettverk med skoleledere som har et særlig ansvar for elevdemokrati og helhetlig læringsmiljø.

Fylkesrådmannen mener også skolene har et bevisst forhold til tiltak som bidrar til inkludering og engasjering av ressursene som ligger i medelever. Flere skoler har egne oppstartsprogram i forbindelse med skolestart og prøver ut ulike makkerskapsmodeller, f.eks VIP Makkerskap. Skolene oppfordres også til å vurdere gode folkehelsetiltak, og det gjennomføres en rekke andre tiltak ved skolene. Tiltakene er lokalt forankret og har fokus på de områdene den enkelte skole selv mener de har behov for. Dette kan f.eks. være folkehelsedag, MOT, VIP, Venn og Tankevirus for å nevne noen. Fylkesrådmannen har tydelige krav til at skolene analyserer og reflekterer over resultatene fra elevundersøkelsen og planlegger lokale tiltak ut fra sine definerte utfordringer. Dette blir igjen fulgt opp gjennom både rapportering og skoledialog med skoleeier. Fylkesrådmannen mener det er viktig at tiltakene på skolene er forankret ut fra de lokale behovene. Oppfølging fra skoleeier bør være på at skolene har et bevisst forhold til dette og har gode planer for ivaretagelsen av gode læringsmiljø ved skolene.

Tiltaket det vises til i Østfold er finansiert gjennom program for folkehelsearbeid i kommunene. Trøndelag fylkeskommune er i gang med programmet i samarbeid med kommunene. Det er kommunene som velger tema

og tiltak, og så langt har mange av kommunene valgt tema som omhandler livsmestring. De fleste kommuner har imidlertid ikke kommet så langt at de har valgt konkrete tiltak enda. Det er derfor viktig at fylkeskommunen har en løpende dialog med kommunene om dette, og spesielt bidrar til å få i gang et godt samarbeid der tiltakene er innrettet mot elever i videregående opplæring. Innholdet i Tankekraft er også å finne i mange av de tiltakene som allerede gjennomføres av skolene i Trøndelag.

Fylkesrådmannen er opptatt av å bygge videre på kompetanse og utvikling av solide støttetjenester ved skolene. Det er som regel ikke ett tiltak, men summen av den totale innsatsen på flere områder som er viktig. Alle skolene har en definert elevtjeneste som består av ulike interne og eksterne aktører som bistår skolene og elevene. Samtidig som skolene skal utvikle god kompetanse på å forstå og tilrettelegge opplæringen for elever med ulike behov, så er det viktig med et godt samarbeid med de ulike kommunene om det lovpålagte ansvaret skolehelsetjenesten. Fylkesrådmannen har hatt et særskilt fokus på hvordan samhandling mellom skolene og skolehelsetjenesten både på et individ- og systemnivå kan bidra til et helsefremmede og trygt læringsmiljø.

Fylkestinget har satt tema psykisk helse på dagsorden og har bestilt en egen sak om dette i løpet av høsten. Fylkesrådmannen vil se nærmere på ulike forhold og mulige tiltak knyttet til arbeidet med å sikre alle elever et godt psykososialt læringsmiljø.