FOLKEHELSEUTFORDRINGER: – Vi har store folkehelseutfordringer knyttet til ulikhet og psykisk helse. En av hovedanbefalingene i rapporten er å gjennomføre en livskvalitetsundersøkelse på befolkningsnivå, sier helsedirektør Bjørn Guldvog. Foto: Per Corneliussen Foto:
Gir forskerne verktøy for å måle livskvalitet
Nå er anbefalingene klare for hvordan livskvaliteten i befolkningen kan kartlegges på en enda bedre måte enn før.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
Utredningen «Gode liv i Norge», som kom i 2016, omfattet blant annet begrensningene ved dagens metoder for å måle livskvalitet.
Les saken: Slik skal livskvaliteten til Norges befolkning kartlegges
Denne uken lanserte Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet anbefalinger for måling av livskvaliteten i Norge.
Hensikten med de nye anbefalingene er å bidra til en standardisert og nyansert verktøykasse for måling av både subjektive og objektive sider av befolkningens livskvalitet, ifølge Helsedirektoratet.
Minimumsbatteri
Rapporten gir anbefalinger om måleverktøy for en helhetlig befolkningsundersøkelse om livskvalitet og hvordan slike undersøkelsen kan gjennomføres og gir et minimumsbatteri av spørsmål som kan brukes i mindre undersøkelse.
Måleverktøy skal ifølge Helsedirektoratet så langt som mulig:
- Være basert på forskning og internasjonale anbefalinger
- Gi data som kan brukes til statistikk og til forskning
- Gi muligheter for sammenligning på tvers av undersøkelser, regioner og land
- Kunne ligge til grunn for en selvstendig regelmessig befolkningsundersøkelse, samt være del av eksisterende eller nye undersøkelser
- Være egnet for tidsserier og med fordel videreføre tidsserier
- Være sensitive for endring og for politiske tiltak
- Kunne benyttes for aldersgruppen 16 år og oppover
Helhetlig syn
– Vi har store folkehelseutfordringer knyttet til ulikhet og psykisk helse. En av hovedanbefalingene i rapporten er å gjennomføre en livskvalitetsundersøkelse på befolkningsnivå. Dette er et viktig tiltak for å kunne se helhetlig på livskvaliteten og hvordan denne fordeler seg i befolkningen, og for å kunne ta kunnskapen i bruk i samfunnsutvikling og folkehelsearbeid. Vi håper dette blir prioritert i nær fremtid, uttaler helsedirektør Bjørn Guldvog.
Han viser til at livskvalitet brukes om subjektiv opplevelse av tilfredshet og mening, men at det også i noen sammenhenger blir lagt vekt på objektive forhold som arbeids- og boforhold.
– Det er kombinasjonen av disse tolkningene som gir oss svaret på hvordan folk faktisk har det, mener helsedirektøren.
