Endret: 31. august 2018
Helsesista-nettside-36

FIKK TABUPRIS: Hele Norges Helsesista, Tale Krohn Engvik, har fått Tabuprisen 2018 fra Rådet for psykisk helse. 30 000-60 000 mennesker ser hver dag det hun legger ut på Snapchat, og som i stor grad handler om psykisk helse. FOTO: Christian Bjørtomt .

Helsesista: -Har hjulpet mange tusen som ikke ville fått hjelp ellers

Helsesista: -Har hjulpet mange tusen som ikke ville fått hjelp ellers

-Å knuse tabuer var ett av de store målene jeg satte som Helsesista. Det er sånn vi kan løfte den psykiske helsen til ungdommer og voksne, sier vinner av Tabuprisen 2018, Helsesista Tale Krohn Engvik.

-Jeg må tåle at folk ikke alltid forstår mine metoder, eller gjør ting slik jeg gjør. Folk kan være kritiske til at jeg har så ærlige og direkte budskap, og bruker ord som kan oppfattes å være skjellsord. Jeg må gå utenfor min egen komfortsone, kjenne på at noe er flaut. Hvis jeg roper noe høyt eller overdriver litt blir det kanskje lettere for andre å tenke at det ikke er så farlig, sier Helsesista til napha.no.

-Viktig og grensesprengende

Nettopp fordi det å bryte grenser og tabuer har vært så viktig for henne er hun svært fornøyd med at det verdsettes av andre. Rådet for psykisk helse tildelte henne denne uka Tabuprisen 2018.

-Det betyr mye. Ikke like mye som meldinger jeg får fra ungdommer om at jeg har hjulpet dem til å si fra om overgrep og vold. Men prisen betyr mye for meg, sier hun.

Generalsekretær i Rådet for psykisk helse, Tove Gundersen, mener Helsesista har revolusjonert hvordan man kan snakke med unge om vanskelige ting.

-Som helsesøster og fagperson er hun svært utradisjonell i sin omgangsform og valg av kanaler, noe vi ser som en positiv utfordring til helsesøsterrollen og de andre fagmiljøene. Vi synes det hun gjør er viktig og grensesprengende, og vi vet at Helsesista når ut til mange som vanligvis ikke ville tatt kontakt med helsepersonell, sier Gundersen til rådets egen nettside.

Ut av støvete kontorer

Helsesista mener det er mange tabuer i Norge, som har vært der i generasjoner, og som hindrer folk i å få bedre psykisk helse.

-Kropp og seksualitet, det å være sint, lei seg eller ensom. Mange unge og voksne strever i livene sine fordi det er så sterke tabuer rundt dette. Det er derfor det kan ta 17 år før noen forteller at de har vært utsatt for overgrep, sier hun.

Tidligere i år sa hun opp sin vanlige helsesøsterjobb, for å være Helsesista på heltid på Snapchat og som foredragsholder. 

-Jeg velger å være der alle ungdommer er, og akkurat nå er det Snapchat. Flytter de seg så flytter jeg. Jeg jobber med relasjonsbygging hele tiden. Er man ikke på snapchat må man ut dit de er, gå i gangene på skolen, prate med dem, ikke sitte på støvete kontorer og tenke at ungdommene kommer dit, sier hun.

Vil ha BUP ut i skolene

Hun mener helsetjenestene må tenke nytt rundt behandling, og jobbe mer forebyggende.

-Mange ungdommer synes det er forferdelig å dra på BUP. Det føles unaturlig, på et fremmed sted, de kommer inn på kontoret til noen de ikke kjenner, ikke har en relasjon til. Jeg kunne tenke meg at BUP kom mer ut i skolene. Helsesøstre og skoler klarer ikke jobben der alene. Det er bedre at man bygger opp et team fra ulike tjenester der barna og ungdommene er, synes Helsesista.

Chatter individuelt - legger ut til titusener

På en vanlig dag ser mellom 30 000 og 60 000 unge og voksne det hun legger ut på storyen sin på Snapchat. På det meste har hun hatt 140 000 seere på en dag. Hun chatter individuelt og anonymt med unge og voksne som tar kontakt, og spør av og til om å få legge det ut anonymt på storyen så alle ser det.

-Jeg legger ut det jeg tenker kan hjelpe andre. I går la jeg ut om selvfølelse. Det var ei jente som trykte seg selv mye ned i tankene sine, da kom jeg med råd og la ut chatten. Jeg spør om jeg kan legge det ut anonymt, og de sier omtrent alltid ja, forteller hun.

Av andre fagpersoner blir hun noen ganger spurt om hvordan hun tør å legge ut det hun gjør på Snapchat, og om det kan komme ut sensitive opplysninger.

-For mange er for opptatte av å ikke gjøre feil. Man bruker årevis på å utvikle bombesikre løsninger for digital kommunikasjon. I mellomtiden sitter folk der og har behov for hjelp, sier hun.

-Drives ikke av frykt for å gjøre feil

I chatter hun legger ut på storyen stryker hun opplysninger som kan identifisere de hun har snakket med, som navn, hvor de bor eller omtale av steder eller andre personer.  

-Jeg vet at jeg kommer til å gjøre feil, legge ut bilder av noen som ikke skulle vært der for eksempel. Skjer det må jeg bare beklage. Det stopper meg ikke fra å gjøre en veldig bra jobb. Jeg drives ikke av frykt for å gjøre feil. Jeg har hjulpet mange tusen som ikke ville fått hjelp ellers. Jeg skal fortsette å være der folk er, og jeg håper flere vil det, sier Helsesista.

Positive tendenser

Hun ser tendenser hun liker.

-Nå begynner politiet så vidt å komme seg på snap. Jeg har vært med og gitt råd til Helsedirektoratet om hvordan man som helsesøster kan bruke sosiale medier i jobben sin. Flere helsesøstre snapper lokalt nå. Barnevernsbarna har snap. Mange blir inspirert til å tilpasse seg ungdommene og bruke den plattformen. Jeg tror også mange blir inspirert til å være seg selv mer i jobben sin, fordi de ser at det fungerer for Helsesista.

Må gi av seg selv for å kunne hjelpe

Det ligger en klar strategi bak hennes uformelle stil.

-Mange blir altfor formelle i den profesjonelle rollen. Når man snakker et formelt språk, så skaper det en distanse. Folk får en opplevelse av at man ikke bryr seg og bare skal gjøre jobben sin. Man er opptatt av standard spørsmål og svar. Alle er forskjellige. Vi har vokst opp i forskjellige familiekulturer. Man må bli mer kjent med mennesket før man kan komme i posisjon til å hjelpe, mener hun.

Også det å by på seg selv ser hun som viktig.

-Som fagperson kan man ikke vente at noen skal åpne seg om de ikke også vet litt om deg. Det oppleves trygt å møte et menneske som gir litt av seg selv, da tenker de at kanskje jeg kan gi litt av meg også. Spør mer direkte hva trenger du, hva synes du er bra. Spør hvordan er det å møte deg som fagperson, hva du kunne gjort enda bedre for at det skal være trygt å snakke med deg, oppfordrer Helsesista.

-Takknemlig for dritten

Trenden hun ser blant unge er at de opplever et stort press.

-Presset i dag er mye mer omfattende enn før, man skal lykkes, man skal skinne. Man kan da føle seg både deprimert, ha angst og streve mye inne i seg selv. Så finner en del metoder for å takle det som ikke er så gode, som selvskading, en del får spiseforstyrrelser eller ruser seg.

Helsesista mener det er viktig å kunne ha det trist noen ganger, og vite at det er normalt.

-Jeg er takknemlig for den dritten jeg har gått gjennom, fordi det gjør meg i stand til å ha forståelse for andre. Jeg bruker hele min livserfaring og meg som menneske i jobben. Jeg er profesjonell på en litt annen måte. Jeg velger å være personlig, varm og nær, og gir ekte kjærlighet. I den digitale revolusjonen vi er inne i nå må man ha med seg en emosjonell revolusjon. Vi får kunstig intelligens og roboter, men de har ikke den emosjonelle intelligensen, sier hun.

-Bruker all tiden min

39-åringen er alene med to barn, og får ikke betalt for jobben hun gjør på Snapchat.

-Jeg bruker all tiden min når jeg ikke er med barna til dette. Så viktig er dette for meg, det er et liv jeg har valgt akkurat nå. Det har gitt meg en posisjon til å bli spurt om å holde foredrag, som jeg tjener penger på. Jeg har også Stine Sofies stiftelse, som støtter meg økonomisk. De har støttet meg i ett år, og har akkurat gitt meg kontrakt for ett nytt år, sier Helsesista. 

SNAPCHAT:-Jeg velger å være der alle ungdommer er, og akkurat nå er det Snapchat. Flytter de seg så flytter jeg. Jeg jobber med relasjonsbygging hele tiden, sier Helsesista.

Kommenter:

Mer om

nyheter

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen