Endret: 10. september 2018
Mental Birken hos Stangehjelpa i Hedmark

Mental Birken for terapeuter

Mental Birken for terapeuter

En tredagers treningsleir for å øve på aktiviteter for å bli bedre terapeuter, ble denne uka med hell gjennomført i Stangehjelpa i Hedmark.

Det er torsdag morgen hos Stangehjelpa. De ansatte strømmer inn gjennom gangene, på sokkelesten og i behagelige klær. En matte og et teppe legges på gulvet, tett i tett, slik at alle får plass. Starten på denne andre dagen av Stangehjelpas treningsleir er oppmerksomt nærvær gjennom yoga, og Stine leder oss gjennom øvelsene.

Hjelpe folk i endringsprosesser

I tre dager har Stangehjelperne trent på ferdigheter for å bli bedre til å hjelpe folk i endringsprosesser. Ideen kom i vår da vi deltok på The Achieving Clinical Excellence konferansen i Østersund, arrangerte av Scott Miller og hans samarbeidspartnere i The International Center for Clinical Excellence. En av hovedtalerne var Daryl Chow, psykolog, forsker og forfatter, for tiden bosatt i Fremantle, Australia. Chows budskap var hvordan terapeuter må trene bevisst og målrettet - på engelsk kalt deliberate practice - for å forbedre sine resultater. Helt ned på setningsnivå viste han hvordan man kan trene, for så å få tilbakemeldinger fra en trener gjennom direkte observasjon med en klient, på video eller rollespill. Hva vi sier og hvordan vi sier det, med både kroppsspråk og tonefall, har betydning for den som tar i mot.

Chow har, sammen med Scott Miller, utarbeidet noe han kaller The Taxonomy of Deliberate Practice Activities in Psychotherapy. Ordet taksonomi kommer fra biologien, og brukes for å klassifisere noe inn i ordnede kategorier. Chow og Miller laget en oversikt over hvilke aktiviteter man bør øve på for å bli en bedre terapeut, og satt dette i system. Dette kan lastes ned fra Scott Millers hjemmeside. Last ned ORS/SRS-skalaene, så kommer taksonomien med i samme pakke.

The Taxonomy of Deliberate Practice Activities in Psychotherapy

The Taxonomy of Deliberate Practice Activities in Psychotherapy.

Trene i stedet for å snakke om

Full av inspirasjon og pågangsmot kom Stangehjelperne hjem fra Østersund og satte sin nyvunne kunnskap i praksis på en av våre treningsøkter. I Stangehjelpa har vi annenhver uke en time dedikert til trening, og nå var det rollespill som gjaldt. De ansatte fikk utfordret seg og lærte masse av tilbakemeldingene fra veileder. Konklusjonen ble at dette måtte vi ha MYE mer av. Det var Marianne som sa til meg ”Birgit, vi burde sette av en hel uke og bare trene på hvordan vi skal snakke med folk!”. Jeg tok oppfordringen, og vi landet på en tre dagers treningsleir for å sparke i gang høstsemesteret.

På treningsleiren var stikkordet å trene, ikke å snakke om. Vi er veldig vant til å gå på kurs og konferanser og få servert noe som vi skal ta inn. Nå skulle vi ha tre dager der de ansatte skulle gjøre samtaler, få tilbakemeldinger, for så å forbedre sine ferdigheter. Dagene var strukturert med en halv time oppmerksomt nærvær på morgenen, for å legge vekk alt annet og holde fokus på treningen. Deretter fulgte to timer med stasjonstrening. Etter lunsj hadde vi et kvarter med sang og dans, for å løse opp stemningen, utfordre komfortsonen, og skape bevegelse og latter. Deretter var det to timer med stasjonstrening for så å avslutte med en halv time egenrefleksjon og feedback i plenum. Det var første gang vi gjorde dette, så vi visste ikke helt hvordan det ville bli, og alle var nok ganske spente da vi troppet opp på jobb første treningsdag.

Grunnleggende samtale-ferdigheter

Stasjonene var organisert etter aktiviteter i taksonomien, noe slått sammen slik at det ble ni stasjoner til sammen. Aktivitetene var, blant annet; Hvordan presentere ORS, i tråd med arbeidet med FIT, hvordan få en allianse med folk (på FIT-språk kalt krakken; mål, arbeidsmetoder, relasjon), hvordan snakke om endring, empatisk lytting, hvordan innhente feedback på slutten av en samtale (SRS), hvordan avslutte et samarbeid og hvordan komme til kjernen av hva som skaper vansker hos folk. 18 veiledere i Stangehjelpa hadde forberedt hver sine stasjoner for to og to, med to kasusformuleringer, prinsipper og litteratur. De ansatte skulle jobbe med ett tema hver dag, altså velge tre aktiviteter til sammen i løpet av de tre dagene. Det var dermed fire personer på hver stasjon, to veiledere og to ansatte. Og alle skulle øve.

Et vesentlig poeng ved denne typen trening er at det handler ikke om å bli god på en metode, slik vi er vant til å tenke i vårt felt. Trening handler om grunnleggende ferdigheter om hvordan vi samtaler med folk for å skape bevegelse og endring. Denne typen trening er mye mer utfordrende fordi man slipper kontrollen på prosessen, og må bruke seg selv på en annen måte. Det krever en trygghet og bevissthet i den enkelte ansatte om egne reaksjoner på hva som måtte komme fra dem vi møter.  

Å glemme seg selv

Mange av aktivitetene handler om hvordan man starter et samarbeid med folk, og dette har vi trent mye på i Stangehjelpa, også tidligere. I tråd med å løpe 100 meter-metaforen er det viktig å komme best mulig ut fra start. Hvis man kommer dårlig ut fra startgropa greier man ikke å ta igjen dette senere. Vi øver derfor mye på det som skjer i den første samtalen. En av erfaringene fra treningsleiren var at empatisk lytting blir vi aldri ferdig utlært på. Dette er en av kjerneferdighetene i Stangehjelpa. Å lytte uten agenda eller mål om å komme frem til et riktig svar eller løsninger. Å glemme seg selv og stille seg åpen for den andres verden, er noe vi hele tiden må minne oss selv på og trene på regelmessig.

Ut av komfortsonen

Det var litt av en logistikk å få alle ansatte på riktig sted til riktig tid, men vi sparket i gang det hele onsdag morgen, alt sammen nøye planlagt. Tilbakemeldingene fra den første dagen var positive. De ansatte sa at det var veldig bra at de jobbet kun med en aktivitet hele dagen, det var viktig å jobbe tverrfaglig på gruppene fordi da lærte de mye av hverandre, treningen var godt planlagt og veilederne var godt forberedt. Det var viktig å kjenne på å gå ut av komfortsonen, siden dette er noe vi ber de som kommer til oss for å få hjelp om å gjøre hele tiden. Det var tid til dypdykk, personlig utvikling, men det var også svært mentalt krevende.

At dette er mentalt krevende ble tydelig i løpet av de tre dagene. Ett av kjennetegnene ved målrettet, bevisst trening (DP) slik den er beskrevet i faglitteraturen, er nettopp at den er meget mentalt krevende. Man blir rett og slett veldig mentalt sliten av det. Øvelsene med oppmerksomt nærvær på morgenen, og avbrekket med sang og dans midt på dagen ble derfor viktige avvekslinger. Etter endt stasjon skulle de ansatte også reflektere alene i en halvtime hver dag. Dette sa de var godt for å samle seg og kjenne etter hva de hadde vært igjennom i løpet av dagen. Den første dagen var oppgaven å reflektere over hva det er i dem selv som kommer i veien for å være modig og gå nye veier. Dag to og tre skulle de reflektere over hva de hadde lært og hvilke mål de måtte sette seg fremover, ut fra evaluering på taksonomien.

Mentale Birken kommet for å bli

Tre dager på rad viste seg å være i meste laget for denne type mental øvelse, som man kan sammenligne med en mental Birken. Man skal bli sliten, ellers gjør man det ikke riktig, og man greier ikke å gjøre det over for lang tid om gangen. Vi har derfor bestemt at vi skal korte ned til to dager to ganger i halvåret. Dette var vår første erfaring, så neste gang vil vi nok utvikle og raffinere opplegget. Vi setter av mye tid til dette, men det er en prioritering vi synes er viktig. Det betyr at vi velger bort andre ting, slik som kurs, konferanser og fagdager der man får påfyll av kunnskap, noe vi ser ofte har svært begrenset verdi for hvordan vi gjør jobben vår i det daglige.

Den mentale Birken har kommet for å bli i Stangehjelpa. Vi gleder oss allerede til neste leir.

Følg Stangehjelpas aktiviteter på Instagram.

BIRGIT VALLA

Psykolog og leder for psykisk helsetjenesten Stangehjelpa i Stange kommune i Hedmark.

Kommenter:

Mer om

nyheter praksiseksempler

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen