Tre setninger fra en fremmed skulle redde Grethe Bøes liv
På utsiden var hun den vakre og vellykkede filmskaperen. Men en stund ønsket Grethe Bøe bare å dø.
Det var det året det var vinter-OL i Negano. 1998. SAS-reklamen Grethe Bøe hadde spilt inn sammen med Vegard Ulvang og de andre skigutta fylte pausene på TV2. Den 26 år gamle regissøren, skuespilleren og modellen hadde rollen som flyvertinne. Det føltes så absurd å se seg selv stråle igjennom skjermen. I virkeligheten, samme tid, lå hun hjemme på badegulvet og spydde, med oppskårede blodige armer.
- Vel vitende om at jeg var gravid, sinnssyk, og helt alene. Kontrasten var vanvittig. Det var nok ingen som kunne forestille seg at jeg var der, smiler Grethe.
Det er nå over 20 år, fire spillefilmer, og flere nasjonale og internasjonale priser siden regissøren var alvorlig psykisk syk. Hun sitter i motlyset fra de store panoramavinduene som gir et glimt av Oslofjorden. Hun er nyinnflyttet i Holmenkollåsen, og står midt i utpakking og filmatisering av Jørn Lier Horsts krimbøker for barn. De bare leier, legger hun til. Holmenkollen er en mellomstasjon. Bassenget i den store hagen er gjengrodd. Det er noe befriende med fasadefall. På stuebordet ligger et gammelt interiørblad, på coveret har hun selskap i hagen.
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
