Endret: 18. september 2018
20195388 livskvalitet

AKTUELT: Den nye rapporten inneholder helt konkrete anbefalinger om hvilke spørsmål som bør stilles og hvilke metoder man bør anvende når man skal måle livskvalitet. (Ill.foto: colourbox.com)

Nye anbefalinger for å måle livskvalitet

Nye anbefalinger for å måle livskvalitet

Nylig ble det lansert anbefalinger for hvordan livskvaliteten i befolkningen kan kartlegges, på en enda bedre måte enn før.

-I 2016 lanserte Helsedirektoratet rapporten «Gode liv i Norge – Utredning om måling av befolkningens livskvalitet», hvor en gruppe fagpersoner gikk gjennom eksisterende spørsmål og metoder for måling av livskvalitet, forteller Janne Strandrud, seniorrådgiver i Helsedirektoratet.

-Utredningen kom fram til at daværende målinger var fragmenterte, dekket bare noen få sider ved livskvalitet og heller ikke var egnet til å sammenligne data over tid og på tvers av land. 

Både subjektive og objektive komponenter

-På grunnlag av dette ble det formulert fem sentrale behov:

  • Internasjonale sammenligninger av levekår og livskvalitet
  • Nasjonal statistikk om livskvalitet
  • Data til forskning om livskvalitet
  • Regionale data om livskvalitet
  • Lokale (kommunale) data om livskvalitet

Fange opp sosial ulikhet

-Utredningen definerte begrepet livskvalitet som et helhetsperspektiv på livet som består av både subjektive og objektive komponenter, forklarer Strandrud.

-Skal vi måle livskvalitet, må vi dekke alle sider ved begrepet. I tillegg bør det være mulig å fange opp sosial ulikhet og opphopning for å kunne se hvilke grupper i befolkningen som sakker akterut og hvem som opplever god livskvalitet.

Nye anbefalinger ble lansert

Et steg nærmere en fullverdig undersøkelse av livskvalitet kom man den 27.august i år.

-Da lanserte vi rapporten «Livskvalitet. Anbefalinger for et bedre målesystem». Den inneholder helt konkrete anbefalinger om hvilke spørsmål som bør stilles og hvilke metoder man bør anvende når man skal måle livskvalitet i befolkningen, forteller Strandrud.

Et minimumsbatteri på 23 spørsmål

-Målesystemet utgjør et spørreskjema på 100 spørsmål som dekker både subjektiv og objektiv livskvalitet og kan legges til grunn for en egen befolkningsundersøkelse.

-Av de 100 spørsmålene er det laget et minimumsbatteri på 23 spørsmål, som vi anbefaler å integrere i eksisterende undersøkelser, der livskvalitetsmåling er relevant. Rapporten inneholder også inngående drøftinger knyttet til valg av spørsmål og metode.

-Det gjelder å få dekket et kunnskapshull

Strandrud forklarer at det, når det gjelder måling av livskvalitet, først og fremst handler om å få dekket et kunnskapshull, og gi viktig kunnskap om hvordan nordmenn opplever sine liv i dag.

-Dette er kunnskap som er viktig for å utvikle folkehelsearbeidet og gjøre psykisk helse til en del av dette.

-I tillegg trenger vi et mål på samfunnsutviklingen, som ikke utelukkende handler om økonomisk vekst. Mennesker som opplever gode liv er vår viktigste ressurs. Og vi må derfor i større grad kunne fange opp hvordan folk har det, sier hun.

Mål på livskvalitet er relevant og bærekraftig

Strandrud tror dette vil være viktig, både lokalt og regionalt.

-En kommune med innbyggere som trives og har det bra, vil ha en produktiv og innovativ befolkning. Det vil kunne styrke omdømme og bygge en positiv identitet i befolkningen.

-Slik sett er et mål på livskvalitet relevant og bærekraftig, både nasjonalt og lokalt.

Kommenter:

Mer om

verktøy kompetanseutvikling folkehelse helsefremming.og.forebygging

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen