I 2015 fikk jeg en opprivende beskjed. Jeg hadde hatt en anelse om at ikke alt var som det burde være. Følelsen hadde jeg hatt lenge, men vi tenker gjerne at slike diagnoser ikke gjelder meg. Jeg var forholdsvis ung og aktiv med et sunt kosthold. Dessuten var det vår første ferie sammen som nygift.

Det er sensommer, tilbake i Bergen sitter jeg på en benk like ved Fløien med verdens beste kaffe og med verdens beste mann. Kaffen smaker ikke og alt er annerledes. Operasjonen skal utføres allerede mandag, og jeg kjenner at jeg ikke er klar for alt som skal skje. Der jeg var i livet skulle jeg lage bursdagsfest for min sønn, jeg skulle drive med valgkamp og jeg skulle kjenne på den gode følelsen av å være nyforelsket. Jeg fikk utsatt operasjonen for brystkreft, om enn bare litt.

Når sykdom rammer er vi sjelden forberedt. Vi trenger tid på å fordøye situasjonen vi plutselig har kommet i. Dette gjelder både ved somatisk- og psykisk sykdom. Men når det gjelder psykisk sykdom har vi en annen faktor som gjør at vi må bruke litt ekstra tid på å fordøye situasjonen: Stigma. Vi klarer fremdeles ikke å likestille psykiske og somatiske sykdommer.

Et stigende antall unge sier at de opplever livet som krevende. Ulike årsaker leder til en livssituasjon som de ikke mestrer eller klarer å ordne opp i alene.

Terskelen må være like lav for å oppsøke nødvendig hjelp for å bli frisk uansett om det gjelder fysisk eller mental helse. Derfor har vi i Høyre gjort psykisk helse og rus til et av våre viktigste innsatsområder. Rusproblemer henger ofte sammen med mange andre problemer, derfor må behandlingen være helhetlig for å kunne løses, og derfor har vi innført et eget pakkeforløp for rusmisbrukere.

Gjennom pakkeforløpet søker vi å etablere et sammenhengende behandlingstilbud. Pasientene må oppleve at helsesøster, fastlege, primær- og spesialisthelsetjenester, private- og offentlige helsetilbud som et samarbeidende team som alle har et felles mål om å gjøre pasienten frisk.

Vi i Høyre mener livsmestring skal være en del av læreplanen i norsk skole fordi vi ser at våre barn trenger å bli bedre på å ta vare på egen helse. Og vi trenger å forstå andres psykiske helse.

Frivilligheten står sterkt i Norge. Alle våre ulike organisasjoner er ypperlige arenaer for å se og bli sett. Dette er positivt, men det gir seg ikke selv. Mye godt arbeid er i gang, men jeg ønsker å oppfordre alle idrettslag, korps, kirkesamfunn og andre organisasjoner til å sette mental helse på agendaen. Gjennom alle våre organisasjoner har vi som land en unik mulighet til å spre kunnskap om hva psykisk sykdom faktisk er, samt skape inkluderende arenaer for de som er syke.

Vi må øke kunnskapen om hvordan somatiske sykdommer kan henge sammen med psykiske sykdommer. Vi må bli bedre forberedt når sykdom rammer. Ingen har god helse uten også en mental god helse.

Les også

Trine og Lillian skal springa gjennom jord og vatn for kreftråka barn