Endret: 29. november 2018
F.v. Johannes Kyvik, Hilde Fredriksen, Ann-Kristin Søndreli, Eli-Anne T. Willard og Berit Dahle.

STOLT AV JOBBEN:  – Det er flott å kunne fortelle kompiser at her kan folk bare ringe, så blir de møtt og får et tilbud veldig raskt, sier spesialsykepleier Johannes Kyvik. Her sammen med (f.v.) Hilde Fredriksen, spesialsykepleier og kognitiv terapeut, Ann-Kristin Søndreli, spesialsykepleier, Eli-Anne T. Willard, ressursansvarlig/stedfortreder for enhetsleder og Berit Dahle, enhetsleder. FOTO: Kjetil Orrem/napha.no. 

Bredt tilbud med lang åpningstid

Bredt tilbud med lang åpningstid

–Vi har en visjon om at vi skal være best i landet på rus- og psykisk helsetjenester.

Enhetsleder Berit Dahle er ikke beskjeden når hun skal beskrive ambisjonene for Enhet kompetansesenter rus og psykisk helse i Sarpsborg kommune. Enheten har vært gjennom to større omorganiseringer siden årtusenskiftet. En av hovedtankene har vært å gå fra det vedtaksbaserte til tjenester med lav terskel og høy tilgjengelighet.

– Omdømmet vårt skal være «Du trenger ikke å søke, og du får tjenester fort», sier Dahle.

De har også vært opptatt av å integrere rus og psykisk helse og å skape en enhet med smidige overganger mellom de ulike tjenestene. Resultatet er en enhet bestående av fire team og cirka 95 årsverk, som hvert år gir tjenester til rundt 2300 av innbyggerne i kommunen.

Alle har ringt riktig!

Team lavterskel rus og psykisk helse har 20 ansatte og er inngangsporten til enhetens tjenester. Her kan absolutt alle ta direkte kontakt, og telefonen er betjent fra åtte om morgenen til ti på kvelden alle hverdager. På kveldstid betjenes telefonen av personalet ved Senter for rehabilitering og aktivitet, som har et åpent treffsted fra 16 til 22 mandag til fredag. Senteret er bemannet med fire personer hver kveld, slik at de også har kapasitet til å ta samtaler på kontoret eller dra på hjemmebesøk ved behov.

– Og ikke bare får alle svar, alle har også ringt riktig, understreker stedfortreder for enhetsleder, Eli-Anne Willard.

Alle som tar kontakt, får i løpet av 48 timer beskjed om når de kan komme inn til en samtale, og hvem de skal snakke med. Er det mer praktisk med hjemmebesøk, legger enheten til rette for det.

– På lengre sikt er målet at alle skal få et tilbud samme dag, sier Dahle.

– Dette skal vi ta tak i

De ansatte understreker viktigheten av at folk blir møtt på en ordentlig måte, og at man fra første stund signaliserer at man tar problematikken deres på alvor. En som har vært i kontakt med enheten, forteller NAPHA hvordan den første kontakten på telefon bidro til å gjøre tilværelsen enklere.

– Det var veldig beroligende at noen fortalte meg at «dette skal vi ta tak i», og at de bekreftet at tankene og følelsene jeg opplevde å ha i en vanskelig periode av livet, ikke var spesielt uvanlige.

Tilpassede tjenester

Avhengig av problemstilling får man tilbud om enten «ordinær» lavterskeloppfølging eller Rask psykisk helsehjelp fra lavterskelteamet. Skulle det vise seg at den første vurderingen var feil, er det ikke noe problem å endre valg av tilnærming. De aller fleste slipper også å skifte behandler siden Rask psykisk helsehjelp hele tiden har vært integrert i de ordinære tjenestene, og ingen av de ansatte jobber utelukkende med RPH-saker.

Samtlige ansatte ved lavterskelteamet håndterer også lettere og begynnende rusvansker, og de har begynt å ta denne typen problematikk inn i RPH. Folk som vil ha mest nytte av bistand fra andre av enhetens team, eller som bør knyttes opp til andre instanser, får også hjelp til dette. Ingen henvendelser blir avvist.

Integrert Rask psykisk helsehjelp

Både enhetsleder og de andre ansatte peker på den tydelige innlemmingen av RPH i tjenestetilbudet som en suksessfaktor.

– Når vi først brukte ressurser på en såpass ambisiøs satsing, var vi opptatt av at det skulle komme hele enheten til gode, forteller Dahle.

De så også viktigheten av å beholde kompetansen da de første ansatte gjennomgikk opplæringen i kognitiv terapi. Derfor gjorde de tidlig om prosjektstillingene til faste stillinger.

Siden har flere nye ansatte gjennomført opplæringen, og den kognitive tilnærmingen preger naturlig nok også andre deler av lavterskeltjenestene. At de fortløpende har ansatte under opplæring i metodikken, gjør at kunnskapen er oppdatert og friskt i minne, og er nyttig i de ukentlige RPH-møtene.

Sarpsborg var tidlig ute med å inkludere ungdom mellom 16 og 18 år i RPH-tilbudet.

– Selve samtaletilbudet er ikke veldig annerledes for denne gruppen. Men det hender nok litt oftere at vi møter dem på andre arenaer enn kontoret, først og fremst på skolen. I tillegg blir naturlig nok pårørende, lærere og skole oftere involvert. Vi opplever at skolene er flinke til å bidra og til å legge til rette for behandlingen der det er nødvendig, forteller spesialsykepleier Hilde Fredriksen.

Ser pårørende som en ressurs

Foruten lavterskeloppfølging og Rask psykisk helsehjelp har teamet ulike tjenester spesielt rettet mot pårørende. Hvert halvår har de en kursrekke for pårørende med der de særlig fokuserer på rusproblematikk, og de har kontinuerlig gående pårørendegrupper, hvor pårørende til mennesker med psykiske lidelser er målgruppen. Siden 2010 har de også arrangert kurs for barn som pårørende, der barn fra åtte år og oppover kan delta.

Hvert av teamene har en egen pårørendeansvarlig, med ansvar for at temaet er jevnlig på agendaen. Dahle påpeker at pårørende er en ressurs, og at det er de ansattes ansvar å motivere alle de bistår til å inkludere sine nærmeste i arbeidet. Enheten har også et aktivt samarbeid med Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse – LPP.

Opplever å bli forstått

I tillegg har enheten prioritert ett årsverk til veiledning, undervisning og særskilt oppfølging av pårørende. Spesialsykepleier Ruben Grytten har derfor mulighet til å gi pårørende tilbud om individuelle samtaler, hvis de har behov for det.

For mange pårørende kan det være en lettelse å ha samtaler der det er deres egen situasjon som står i fokus. En av dem som har hatt samtaler med Grytten, sier dette:

– Ruben forstår meg og ser det jeg sliter med. Han ser meg!

– Sultne på å lære

Grytten er også koordinator for de pårørendeansvarlige i hvert team. I tillegg har han en rolle som brukerkoordinator og skal sammen med enhetens ledere bidra til at enhetens tjenester hele tiden er brukerorienterte. Sammen med flere andre ved enheten driver han dessuten jevnlig undervisning, informasjon og veiledning overfor andre kommunale enheter og instanser i Sarpsborg.

– Til å begynne med måtte vi presse oss litt på og minne folk om å fokusere på psykisk helse og at de kunne benytte seg av vår kompetanse. Nå etterspør de tjenestene våre og er sultne på å lære stadig mer, forteller Grytten med et stort smil.

Høy kvalitet i alle ledd

Berit Dahle er opptatt av å understreke at enheten disponerer en tverrfaglig stab med høyt kvalifiserte, motiverte og engasjerte medarbeidere. Ved team lavterskel rus og psykisk helse jobber spesialsykepleiere, sosionomer og vernepleiere, som alle har minimum videreutdanning i psykisk helsearbeid eller psykososialt arbeid med barn og unge, samt en rekke andre videreutdanninger og fordypninger. I tillegg har de psykolog, psykologspesialist og en teamleder som er jurist. Dahle er også svært opptatt av kvalitet når nye folk skal rekrutteres inn.

Psykologspesialist Carol Jennifer Figueredo ble med på laget i 2017, og hun har blant annet mange års erfaring fra BUP. Hun sier at den største overgangen er at det legges mindre vekt på diagnoser og utredninger, mens det er mer rom for kreativitet og fagutvikling.

– Jeg trivdes veldig godt i BUP, men føler faktisk at jeg får brukt enda flere sider av meg selv her i kommunen, sier Figueredo.

Prisvinnende tjenester

Nettopp fagutvikling og kvalitet har vært sentralt i alt enheten gjør. Visjonen «En foregangskommune for rus og psykisk helsetjeneste» forplikter, og det er lagt ned mye arbeid i å tilby best mulig tjenester. Da smaker det selvfølgelig ekstra godt med både nasjonal og internasjonal anerkjennelse, slik enheten har fått for SarpsborgModellen.

Modellen retter seg mot gravide og nybakte mødre som har psykiske vansker og/eller rusproblemer, og gir behandling til mødrene parallelt med forebyggende arbeid overfor det nyfødte barnet. Med trygghetssirkelen som grunnprinsipp, kursing for mødrene – og etter hvert også fedrene – og ukentlige samlinger for mor og barn samt individuelle samtaler ved behov, er målet å hindre en generasjonsoverføring av problematikken.

Kvalitetssikring

SarpsborgModellen har, i likhet med de øvrige tjenestene, vært gjenstand for grundig og gjentakende evaluering og revurdering. Utstrakt bruk av fokusgruppeintervjuer, både med brukere av tjenestene og med ansatte, er blant verktøyene for å sikre at tjenestene videreutvikles og holder høy kvalitet.

Og når man først har fått på plass et tilbud man ser at fungerer, er det viktig å sørge for videreføring. Derfor har både Rask psykisk helsehjelp, SarpsborgModellen og det at man vedvarende legger vekt på å trekke med de pårørende, blitt en permanent del av tjenestene ved Enhet kompetansesenter rus og psykisk helse i Sarpsborg kommune.

TVERRFAGLIG STAB: Enhet kompetansesenter rus og psykisk helse i Sarpsborg kommune disponerer en tverrfaglig stab med høyt kvalifiserte, motiverte og engasjerte medarbeidere. F.v.: Carol Jennifer Figueredo, psykologspesialist, Marianne Borgli, førstesekretær, og Ruben Grytten, spesialsykepleier og veileder.

Kommenter:

Mer om

lavterskeltilbud rask.psykisk.helsehjelp

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen