30 Housing First- ansatte fra hele Norge tok turen til Tromsø i midten av oktober, for å bidra til faglig utveksling og læring.
Housing First-teamet i Tromsø presenterte nye resultater på en nasjonal nettverkssamling i som foregikk i Tromsø i oktober.
-Vi har gjennomført en brukerundersøkelse på om deltakerne i prosjektet er fornøyd med prosessen rundt boligfremskaffelse, selve boligen og oppfølgingen, sier Lena Helen Myrvoll, vertskap og prosjektleder i Tromsø Housing First.
-Resultatet viser at brukerne ikke ser på Housing First som så rigid som andre tjenester. For eksempel er det fleksibilitet på avtaler. Det er ikke slik, at dersom deltakeren ikke møter opp til avtale tre ganger, så mister de tjenesten.
I likhet med internasjonale studier viser brukerundersøkelsen til Tromsø Housing First at deltakerne sier de har fått det bedre, både fysisk og psykisk etter at de ble deltakere i prosjektet.
-De oppgir også at de har fått bedre kontroll på rusen etter at de fikk en stabil bo-situasjon. Recovery er en viktig del i arbeidet vårt, og vi tar oss tid til å bli kjent med deltakerne og bygger på styrkene deres, sier Myrvoll.
Hun påpeker at Housing First team- fungerer best når det er et godt samarbeid mellom sentrale og kommunale instanser.
På samlingen diskuterte deltakerne hva som er annerledes med Housing First, sammenlignet med andre bo-oppfølgingsmetoder. Det var enighet om at en faktor som skiller metoden fra andre måter å jobbe på, er graden av medbestemmelse for deltakerne.
Seniorrådgiverne i Husbanken, Maja Flåto og Hedda Barvik, hadde et innlegg der de påpekte at det viktig at modellen er implementert og forankret, før man starter opp å jobbe med den.
-Det må til, skal man lykkes, sier de to, som for øvrig er forfatterne bak den ferske rapporten Housing First i Norge.
Seniorrådgiverne pekte på flere forbedringsområder for Housing First i Norge.
-Det er behov for skolering av de ansatte. Housing First kan ved første øyekast virke som en enkel modell. Men dersom det ikke gås i dybden på de ulike prinsippene, for eksempel på recovery, er det en fare for at modellen blir utvannet, eller slukt inn den ordinære bo-oppfølgingen i en kommune, sier de, og fortsetter:
-Bolig er bare første skritt på veien mot et bedre liv. Det må rettes større fokus på sosiale arenaer, nettverk, arbeid og utdanning.
Det var ett av poengene, da Fremsam, nettverk for helsefremmende samfunn, arrangerte nettverkssamling om bærekraft og folkehelse.
– Vi vil forske på hvordan deltakerne opplever å komme tilbake til arbeidsstedet sitt med «naturen i ryggsekken», sier Lerstein og Jones
– Spesialisthelsetjenesten var god å ha, da midlene rant ut, og kommunene ikke klarte å prioritere å støtte Recovery Ressursbase
– Det kan demme opp for negativ utvikling, både menneskelig og økonomisk, sier Petter A. Linstad, folkehelsekoordinator i Eidskog kommune.
