Det er ikke til og tro at dette er tema i dag, i år 2018, at en vil avvikle U3-senteret som har holdt det gående i 20 år. Det var ikke det rare i starten, men takket være iherdige brukere, ansatte og kommunen, og ikke minst Hans Omberg og U3-klubben med sine 144 medlemmer, vil jeg våge å påstå at det har blitt, om ikke Norges aller beste aktivitetssenter innen psykisk helse, så et i øverste sjikt.

Og det skal nedlegges, forstå det den som kan.

Mange av brukere der har i sin tid hatt flere og lange opphold på sykehus. Mange av dem flere ganger i året også. Og mange av dem har nå ikke vært innlagt på årevis. Det sier hvor velfungerende det er i dag.

 

Her har mange stått samlet sammen og jobbet iherdig gjennom mange år og fått utviklet noe underbart som U3.

 

På senteret er det kunstnere, strikking, turer i friluft osv. – som kultur. De har eget kjøkken og lager mat til felles måltider, musikk, og feirer det meste av høytider også. Folk samles med glede, og humør smittes der. Det er til og med et lite eget snekkerverksted, og de ansatte går inn i jobben sin med brukerne.

 

 

Hva skal disse sitte igjen med dersom dette legges ned? Skulle det finnes et nytt sted å være på? Det har spøkt for U3 før, og nå må det ikke bli mer rør.

Har hørt det før, U3 skal alltid bestå. Og U3 består i hjertene hos pårørende, familie og venner. Mange av brukere har kommet seg videre ut i jobb eller skole.

Derfor bør U3 brukes som et godt eksempel og ikke nedleggelse. Her har mange stått samlet sammen og jobbet iherdig gjennom mange år og fått utviklet noe underbart som U3, og sånt kommer ikke bare av seg selv eller er gjort i en håndvending.

Så nå har vi bare og gjøre og fortsette og holde aktivitetene i gang, både kommune, brukere, U3-klubben, og ansatte og for at U3 fortsatt skal bestå.