Gi forebygging en sjanse!

NRK har gransket 200 selvmord og satt søkelys på selvmord i psykisk helsevern. Bortforklaringer preger debatten i etterkant. Dette tjener ingen, aller minst pasientene.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Astrid Weber

Innlegg: Astrid Weber, erfaringskonsulent og sosionom ved Psykisk helse- og rusklinikken, Universitetssykehuset Nord-Norge HF

I DAGENS MEDISIN 6. desember kritiserer Målfrid Frahm Jensen president Tor Levin Hofgaard i Norsk psykologforening for hans valg av ord i selvmordsdebatten. I NRK skriver han: «Vi vet også at de fleste av varslene som kommer, er «falsk alarm».

En kjerne i problemet ligger her: Med en slik oppfatning glipper muligheten for å hjelpe i tide. En slik holdning er farlig. Hva signaliserer den, i sin ytterste konsekvens? Ber du om hjelp, vil det kunne overprøves hvis det antas å være «falsk alarm». Er det falsk alarm om det ikke gjennomføres? Er det falsk alarm om det er risiko men avverges? Fikk en med seg «alarmen» før det var for sent?

REDNINGSLINE. Hva skal til for å dele noe så sårbart som en dødstanke, dødslengsel, eller at døden synes som et mindre vondt alternativ når livssmerten blir for stor?

Pasientene, pårørende og overlevere er en dårlig benyttet ressurs i selvmordsforebygging

Svaret er tillit. Hjelpetjenestens respons på NRKs spørsmål inngir ikke tillit. Ansvarsfraskrivelsen og bortforklaringene trigger. Både på vegne av pasienter som trenger en livline i et annet menneskes imøtekommenhet, og i mine egne erfaringer med ikke å bli tatt på alvor før første selvmordsforsøk. Det gikk heldigvis bra med meg. Det går bra med mange av oss som har funnet livsankeret igjen.

VI MÅ LYTTE. Det synes også som om Hofgaard tror at mer tvang er alternativet for å hindre selvmord. Men, det finnes noe mellom tvang og autonomi. Noen trenger ytre kontroll gitt i omsorgsfulle rammer når en er til fare for seg selv, noen mister totalt festet i livet om de kontrolleres inhumant.

Det er ikke uvanlig at pasienter uttrykker hva de trenger. Dette må lyttes til. Pasientene, pårørende og overlevere er en dårlig benyttet ressurs i selvmordsforebygging.

ANSVARSFRASKRIVELSER. Det er noe særdeles dystopisk over bortforklaringene og ansvarsfraskrivelsene som kommer som følge av NRKs fokus på selvmord i psykiatrien.

All den tid livet avgrenses av døden, er eksistensielle temaer sentralt. Har psykisk helsevern plass til dette? Eller er det humane så overskygget av sykdomsmodellens skyggelapper at det vesentlige spørsmålet uteblir: Hvorfor tar noen livet av seg?

Les også: Har brutt loven i 91 av 200 saker

FORPLIKTENDE ANSVAR. Ansvarsfraskrivelsen påkalles gjennom ideen om selvmord som «påregnelig», eller at «det var pasientens valg». Dette bør fremkalle et forpliktende ansvar.

Hjelpekunstens moral er å redde liv, å lindre – og ikke å skade. Det er ikke én oppskrift på hvordan. Men det er noen grunnvilkår. Retorikken i bortforklaringene er farlig når det tillater én å overse det personlige engasjementet og de moralske innsiktene.

FOREBYGGING. I lys av Hofgaards påstand er spørsmålet: Er kontakten med de virkelige røttene i hjelpekunsten brutt?

Genuin interesse er første steg for å hjelpe et menneske eksistensiell krise. Skal den dystre utviklingen snus, anmoder jeg om at mantraet snus: Selvmord kan forebygges.

Oppgitte interessekonflikter: Artikkelforfatteren er erfaringskonsulent innen psykisk helsevern, hun er medforfatter i fagbøker og tidligere stemplet som «kronisk suicidal».

Powered by Labrador CMS