Psykisk helse taper over hele landet
Kortere ventelister, mindre tvang og bedre kartlegging av selvmordsrisiko lar seg vanskelig kombinere med de dramatiske budsjettkuttene som nå foreslås ved helseforetak over hele i landet.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
Kronikk: Siri Næs, foretakstillitsvalgt for Norsk psykologforening i Helse Møre og Romsdal
Birgit Aanderaa, foretakstillitsvalgt for Norsk psykologforening ved Oslo Universitetssykehus
Gunhild Rindal Kulbotten, foretakstillitsvalgt for Norsk psykologforening ved Sykehuset Innlandet
VED EN REKKE helseforetak blinker varsellampene rødt. Sist ute denne uka var Helse Møre og Romsdal: For å få råd til nytt sykehus, foreslår foretaksstyret å kutte 200 årsverk i foretaket som helhet.
Dette eksempelet er ikke enestående. Ved Sykehuset Innlandet er det samme tendens: Totalt skal 194 årsverk bort, 75 senger er foreslått lagt ned.
NEDBYGGING. I Helse Sør-Øst, som dekker Norges tettest befolkede område, er det duket for nedbygging innen både døgnbehandling og poliklinikk. Dette fremgår av beregninger som ligger til grunn for planleggingen av nytt sykehus. Skal planene realiseres, må antallet oppholdsdøgn ned med nærmere 30 prosent. Ifølge budsjettdokumentene til Oslo Universitetssykehus (OUS) for 2019 skal sykehuset drifte for eksakt samme kronebeløp som i 2018. De ekstra pengene som sykehusene får for befolkningsvekst og lønnsvekst, går til innbetaling for nytt sykehus, ikke til å bedre behandlingen her og nå.
Vi kunne ha listet opp flere eksempler. Poenget er dette: Nedbyggingen skjer parallelt med en større debatt om kvaliteten i psykisk helsevern – om sårbare grupper som ikke får den oppmerksomheten de fortjener:
• Alvorlig syke mennesker som må ligge bak skjermbrett i sykehuskorridorer,
• pasienter som blir skrevet ut til kommuner som ikke har bygget opp lokale psykiske helsetjenester
• Fagfolk som opplever at tiden til hver enkelt pasient er for knapp.
KONSEKVENSER FOR KVALITET. Når administrerende direktør Jan Fredrik Andresen i Helsetilsynet sier til NRK at han forventer at en sykehusdirektør «….ikke bare er interessert i økonomi, men også spør: Hvordan står det til ute i den tjenesten jeg er ansvarlig for?», treffer han derfor spikeren på hodet: Det går ikke an å frikoble debatten om kvalitet i psykisk helse og rus fra en diskusjon om ressurser og rammevilkår.
Konsekvensene av budsjettkuttene vil være at vi ikke vil klare å
• redusere ventetidene
• tilby effektiv utredning og behandling
• innføre pakkeforløp for psykisk helse og rus slik helsemyndighetene pålegger oss.
I praksis betyr dette at pasientene i mange tilfeller ikke vil få rask nok tilgang til kvalitativt god behandling. Slik behandling innebærer at man får snakke med en behandler som har tid til å lytte, har kompetanse til å sette riktig diagnose når det er nødvendig, involvere pårørende og andre potensielle ressurspersoner, samarbeide med lokalt hjelpeapparat etc.
Det er totaliteten i denne behandlingen som kan være med på å spre håp og bremse en utvikling mot utenforskap og manglende fremtidstro.
Hvis ikke våre folkevalgte legger tyngre politiske føringer enn i dag på at psykisk helsevern og rusbehandling skal prioriteres, viser all historikk at disse pasientgruppene blir nedprioritert
KOMPETANSE OG TID. Arbeidet i psykisk helsevern vil ofte handle om å ta avgjørelser på vegne av alvorlig syke mennesker, slik NRKs reportasjer om selvmord i psykisk helsevern viser. Av og til må man vurdere bruk av tvang. Tvang er et alvorlig virkemiddel som fratar et menneske råderett over eget liv. Desto viktigere er det å sørge for at vurderingene gjennomføres av personell som har kompetanse – og tid.
Tid er penger, ikke minst i psykisk helsevern. Men flere steder innfrir ikke sykehusbudsjettene Den gylne regel, som tilsier at psykisk helse skal ha prosentvis høyere vekst enn somatikken på helseforetakenes budsjetter. Hvis ikke våre folkevalgte legger tyngre politiske føringer enn i dag på at psykisk helsevern og rusbehandling skal prioriteres, viser all historikk at disse pasientgruppene blir nedprioritert.
RAMMEVILKÅR. Mennesker med psykiske lidelser og rusvansker har i gjennomsnitt 20 år kortere levetid enn normalbefolkningen. Psykiske lidelser og ruslidelser er forbundet med økt forekomst av somatiske lidelser som kreft og hjerte- og karsykdommer. I 2014 var psykiske lidelser hoveddiagnosen til en tredel av dem som fikk innvilget uføretrygd.
Vi snakker om et av våre aller største helseproblemer. Først og fremst for den enkelte som rammes, men også for samfunnet som helhet – i form av utenforskap og økt trykk på velferdsordningene.
Psykiske lidelser kan behandles. Gode helsetjenester i psykisk helsevern og rusbehandling kan øke arbeidsførhet, forebygge selvmord og redusere behovet for tvang. Men vi får det ikke til uten at rammevilkårene er på plass.
Ingen oppgitte interessekonflikter
