Noen av oss trenger mer hjelp fra helsevesenet enn andre. Slik vil det nok alltid være. De som er sjukest, trenger mest helsehjelp. Det må de sjølsagt få, men den behandlingen må være både så god og så effektiv som mulig.

Da må ikke måten helsevesenet er organisert på, gjør at de trenger mer hjelp enn nødvendig. For slik er det for enkelte pasientgrupper i dag. Mangel på helhetlig behandling og samordning bidrar til at helseproblemer vokser seg større.

Her er hele oversikten: Slik skal Helse Møre og Romsdal kutte 131 millioner kroner

Noen er såkalte stormottakere av helsetjenester fordi de har sammensatte lidelser. Det stiller særlige krav til samhandling og samordning mellom ulike helsefaglige aktører. Det siste disse pasientene trenger, er å bli kasteballer som ingen egentlig tar et helhetlig ansvar for.

Helseminister Bent Høie (H) understreket tirsdag nettopp dette i sin årlige sjukehustale. Han viste til hvordan pasienter med sammensatte lidelser kan bli stormottakere av helsetjenester fordi de blir fanget opp for seint.

Når det fører til at helseproblemene blir større, er det først og fremst en belastning for den enkelte pasient. Samtidig vil det gi behov for mer behandling og hjelp fra både spesial- og primærhelsetjenesten. Det er sløsing med ressurser, ressurser som kunne vært brukt på å behandle andre.

Helsestyret presiserer: Skal kutte 131 millioner kroner – ikke 200 hoder

Dessverre er helsevesenet fortsatt oppstykket og delt med dype grøfter som gjør kommunikasjon og helhetlig behandling vanskelig. En slik inndeling bygger på behovet for spesialisering, men vi må bygge bruer over grøftene. Pasienten må få behandling som et helt menneske, og ikke bare et sett med ulike diagnoser.

Helhetlige forløp, samhandling og bedre kommunikasjon mellom nivåene i helsevesenet er Høies svar på denne utfordringen. Så langt er såkalte pakkeforløp innført i kreftbehandlingen og nå sist i rusbehandling og psykisk helse.

Vi har ikke ubegrensa ressurser å bruke på helsevesenet, og må effektivisere. Ett godt grep er å sørge for at ikke måten vi er organisert på, gjør at enkelte pasientgrupper legger beslag på mer ressurser enn de trenger. Mer helhetlige forløp kan gi både dem og samfunnet store gevinster.