- Kjærlighetssorg. Samlivsbrudd. Det ser vi mye av!

Psykiater Ewa Ness er leder av Psykiatrisk legevakt i Oslo. Hun er klar i talen på følgende spørsmål: Hvilke problemer ser dere mest av blant de som oppsøker psykiatrisk legevakt?

- Det kan være de kommer inn under en annen overskrift på skjermen, for å si det sånn, som at de har angst, er deprimerte eller suicidale. Men når vi snakker med dem så viser det seg ofte at det dreier seg om kjærlighetssorg.

I tillegg til stillingen som legevakt-sjef, er Ness lege i direktørens stab ved Oslo universitetssykehus og jobber samtidig med forebygging av selvmord for Statens Helsetilsyn.

Oppsummert: Ewa Ness vet mye om nordmenns psykiske helse. Flere ganger har hun varslet om at vi som samfunn må ta kjærlighetssorg på alvor, både i media, men også når hun holder foredrag for fagfolk om forebygging av selvmord.

- Når jeg nevner kjærlighetssorg som en av årsakene til at folk tar sitt eget liv, smiler halvparten av de i salen. Det gjør de nok fordi de tenker tilbake på sin egen kjærlighetssorg som et slags vakkert, romantisk minne, men kjærlighetssorg kan være farlig! Folk tar livet av seg på grunn av det - og en del av dem oppsøker aldri helsetjenesten.

Hvilke hendelser gjør oss syke?

Utgangspunktet for denne artikkelen, var imidlertid ikke intervjuet med Ness om utfordringer i psykiatrien.

Tanken var å omtale en kjent studie fra 1967, utført av psykiaterne Thomas Holmes og Richard Rahe. Studien er anerkjent innenfor psykologien, og går under navnet «Life events scale», eller «Holmes and Rahe stress scale».

Holmes og Rahe hadde som mål å finne ut hvilke livshendelser som fører til mest stress. I denne sammenhengen snakker vi ikke om stress i form av en travel hverdag med mye på agendaen, men negativt stress som fører til sykdom.

Sagt med andre ord: Hvilke livshendelser har størst sannsynlighet for å gjøre oss syke?

Undersøkte 5000 pasienter

Psykiaterne undersøkte journalene til over 5000 pasienter og lagde en oversikt over 43 ulike livshendelser som så ut til å føre til sykdom. På lista over hendelser finner man alt fra dødsfall i nær familie til arbeidskonflikt og trøbbel med svigerforeldre.

Hver pasient måtte rangere sitt eget stressnivå tilknyttet disse hendelsene. Sammenhengen mellom enkelte livshendelser og sykdom var såpass sterk at psykiaterne kom frem til en «score» for hver hendelse - altså en poengsum som tilsa hvor sannsynlig det var at man ble syk av å oppleve dette.

Dess høyere poengsummen var, dess større sjanse var det for å bli syk.

Skalaen ble testet på nytt i 1970, da Holmes gjennomførte en studie med 2500 amerikanske soldater.

Han ba dem om å rangere de mest stressende hendelsene de selv hadde opplevd. Deretter fulgte han dem i seks måneder og observerte både lege- og apotekbesøk for å se om det var en sammenheng mellom hendelsene de rapporterte og sannsynligheten for å bli syk.

Resultatet var som forventet: Holmes så en sterk sammenheng mellom enkelte livshendelser og videre sykdom.

LES OGSÅ: Forskere testet ulike strategier for å komme over eksen, kun én fungerte

Skalaen kan brukes av alle for å finne sannsynligheten for å bli syk av hendelser du selv har opplevd. For å kalkulere ditt stressnivå kan du gå gjennom listen av 43 livshendelser og legge sammen stress-scoren til alle hendelser du har opplevd det siste året - eller forventer å oppleve i nær fremtid.

Hvis din oppsummerte score er på over 300, anser psykiaterne det som 80 prosent sannsynlig at du vil bli syk. Ligger den på mellom 150 og 299, er sannsynligheten for sykdom 50 prosent. Er den på under 150, er sannsynligheten på 30 prosent.

Domineres av kjærlighetssorg

Topp 10 av Holmes og Rahes «stress-skala» domineres, ikke overraskende, av tap og sorg - i ulike former.

1. Ektefelles død
   
2. Skilsmisse
   
3. Separasjon
   
4. Fengselsstraff
   
5. Død i nær familie
   
6. Personlig skade eller sykdom
7. Ekteskap
   
8. Å miste jobben
   
9. Forsoning etter separasjon/forsøk å reparere ekteskapet
   
10. Pensjon

Hele fire av ti punkter handler om samlivsbrudd eller problemer i forholdet.

Psykiater Ness er ikke overrasket, og understreker at samlivsbrudd er en sorg som kan være like tung og vanskelig som et dødsfall.

- For noen kan det å miste en kjæreste være vanskeligere å takle enn et dødsfall. Kanskje var du helt uforberedt på at kjæresten din skulle gjøre det slutt, og det kan oppleves som ekstremt opprivende, sier Ness, og fortsetter:

- Noen av dem som kommer til oss på grunn av kjærlighetssorg, de skammer seg veldig. Kjærlighetssorg skal jo liksom være noe alle bør kunne takle.

Les også

Vil du ha tilbake eks-kjæresten din? Det kan være hjernen din lurer deg

Det første teamet på legevakten gjør, er noe så enkelt som å bekrefte folks følelser, altså gi trøst.

- Mange trenger bare å bli tatt på alvor i sorgen sin. De gråter og er lei seg, og det først vi gjør er å anerkjenne det. Deretter spør vi dem hvilke planer de har fremover, oppfordrer til å være sammen med venner og til å snakke med vennene sine om hvordan de har det. Nettverk er viktig.

Hvis det er nødvendig, sørger legevakt-teamet for videre oppfølging fra helsetjenesten. Er det akutt fare for liv, blir de innlagt.

- Det aller viktigste er å ta dem på alvor, understreker Ness.

- Menn har ofte ikke noe sted å gå

En av årsakene til at mange sliter med å takle kjærlighetssorgen, kan nemlig være at man ikke har blitt møtt med forståelse og støtte, men heller med uttalelser som «jaja, det går over» eller «du bør prøve Tinder».

«Alle» har jo hatt kjærlighetssorg, og det blir gjerne sett på noe som det er meningen at man skal kunne takle selv etter noen glass rødvin, litt grining og en tur på byen.

- Og ja, de aller fleste takler kjærlighetssorgen uten å måtte kontakte helsevesenet, men det gjelder ikke alle! Hvorvidt man tidligere har slitt psykisk spiller naturligvis inn. Hvis man er i litt dårlig psykisk form fra før av, blir man enda dårligere etter et opprivende samlivsbrudd, sier Ness.

Hennes erfaring er at menn og kvinner sliter i like stor grad med å takle samlivsbrudd. Selv husker hun de mannlige pasientene med kjærlighetssorg best.

- Det er nok fordi det er mer uvanlig at en mann snakker åpent om en slik sorg. Men i motsetning til kvinner, som snakker mer om følelser med vennene sine, så har menn ofte ikke noe sted å gå med problemene sine.

Les også

Ekspert: - Menn blir sittende mye alene og lide i stillhet

- Dødsfall blir tatt på alvor

Øverst på Holmes og Rahes stress-skala ligger ektefelles død og på femteplass finner vi død i nær familie. Det er imidlertid få som kommer til legevakten med reaksjoner som bunner i slike hendelser.

Ness tror det kan handle om at dødsfall, i motsetning til kjærlighetssorg, blir sett på som en alvorlig hendelse som øyeblikkelig utløser tilbud om støtte og hjelp - både fra helsevesenet, men også fra venner og familie.

Hun kjenner imidlertid igjen flere av de andre livshendelsene som ligger i toppen av stress-skalaen.

- Arbeidskonflikter ser vi også litt av, mange sliter veldig om de har mistet jobben. Fengselsstraff kan også utløse stress, innimellom får vi inn folk som kommer fra arresten som truer med å ta livet av seg eller som er psykotiske. Det å bli innsatt i fengsel øker faren for selvmord, det vet alle som jobber i fengselsvesenet.

De får også inn folk som har opplevd andre typer brudd i nære relasjoner enn et samlivsbrudd.

- Det kan være foreldre som har mistet kontakten med barna sine eller noen som har blitt støtt ut av vennegjengen. Vi får også inn de som har mistet et kjæledyr, spesielt hunder.

Ser etter faresignaler

De som jobber på Psykiatrisk legevakt har erfaring og kompetanse til å kunne vurdere hvorvidt en pasient trenger videre oppfølging fra helsevesenet eller om det er trygt å sende vedkommende hjem.

Men hva gjør du hvis du mistenker at en venn eller et familiemedlem sliter veldig med for eksempel kjærlighetssorg, men ikke ønsker å oppsøke helsevesenet? La oss i tillegg si at vedkommende uttrykker selvmordstanker, kanskje spesielt etter å ha drukket alkohol. Når bør du som pårørende slå alarm?

Først og fremst: Det å ha selvmordstanker, trenger heldigvis ikke å bety at vedkommende faktisk planlegger å ta livet sitt.

Ifølge Ness har mellom 20 og 30 prosent av befolkningen hatt selvmordstanker. Det er heldigvis likevel veldig uvanlig å ta livet sitt. I Norge er det mellom 500 og 600 selvmord hvert år, og for hvert selvmord, er det rundt 10 ganger så mange selvmordsforsøk.

Dette tallet er nesten likt i mange vestlige land. Bare halvparten har vært i kontakt med helsevesenet det siste året før det tar sitt eget liv.

Når det er sagt, så bør man ta selvmordstanker på høyeste alvor. På legevakten ser de etter følgende tegn når de skal vurdere hvorvidt det er trygt å sende pasienter hjem:

- Rusproblemer, om vedkommende har forsøkt å ta livet sitt tidligere og om vedkommende nylig har opplevd en utløsende hendelse, som et samlivsbrudd. I tillegg er det ekstra bekymringsverdig hvis vedkommende har blitt svært dårlig i løpet av kort tid og/eller endret personlighet, slik som man kan se ved alvorlige depresjoner.

Ness har i tillegg én siste oppfordring til de som bekymrer seg for noen de tror sliter:

- Snakk om det. Ikke vær unnvikende, men anerkjenn problemene de forteller om. Ta imot og gi trøst.

Les også

- Menn går gjerne ikke ut av forholdet med mindre de har noen andre å gå til