Endret: 13. juni 2019
Sven Svebak, professor emeritus i medisin og psykologi

EMPATI OG RÆVSPARK: -Bare empati gir ingen progresjon. Bare rævspark skaper avstand og kan oppleves som moralisering, sier NTNU-professor Sven Svebak, som mener de to må kombineres. FOTO: Roald Lund Fleiner/napha.no

Humor i terapi – et godt verktøy når det brukes klokt

Humor i terapi – et godt verktøy når det brukes klokt

Humor kan hjelpe til å få bevisstheten vekk fra elendighet, men dra aldri en morsomhet før du kjenner personen, råder professor Sven Svebak.

-Ingen oppsøker helsevesenet uten å mene at de har et alvorlig problem. Det første møtet skal preges av alvor og respekt. Ikke spøk med folk du ikke kjenner, er mitt beste råd. Man må først etablere en relasjon, sier NTNU-professor emeritus i medisin og psykologi, Sven Svebak.

Alvorstunge psykologistudier

Som ung student på 1960-tallet slo det ham hvor alvorstungt psykologistudiet var.

-Det var mye fokus på elendighet, og søken etter problemer. Jeg bestemte meg for å forske på hvordan humor kan spille en rolle når man skal hjelpe mennesker som har det vanskelig, sier han.

Se når humor passer og ikke

Svebak mener det klokeste du kan gjøre som psykisk helsearbeider er å forstå at dine sosiale ferdigheter er viktigere enn din fagkompetanse.

-Våre sosiale ferdigheter er selve formidlingen av vår fagkompetanse. I seg selv har stor fagkompetanse ingen verdi. Hvis du har et rimelig vennlig kroppsspråk, smiler litt anerkjennende, så vil du få en respons på om det kan finnes et rom for å ha det litt artig også, og da kan du  by på humor. Er det ingen klangbunn for den, så skal du ha som retningslinje å opptre med respekt og ikke tvinge humor inn i relasjonen, mener han.

Han påpeker at i arbeid med mennesker med personlighetsfortyrrelser og i asberbeger-autisme-spekteret, kan vennlig humor fort bli misforstått.

-Samspill med rom for vennlig humor forutsetter en god porsjon empati på begge sider i relasjonen, sier han.

Trygghet som grunnlag

Oppnår man en god relasjon og tillit, mener han at humor kan bidra med nye perspektiv.

-Det kan gi større evne til å forsone seg med ting som ikke lar seg mestre eller forandre, og i stedet forløse en takknemlighet for at det tross alt er noe som er bra midt oppe i alt det vanskelige, sier Svebak.

Han viser til at det ler enge siden det ble dokumentert at humor i gruppeterapi kan ta form av flukt og rene avsporinger, og ikke bidra til noe terapeutisk prosess.

-Da må gruppelederen gripe inn. Men å bruke humor i en gruppe som kjenner seg trygg, og som har problemer de baler med i livene sine, der kan humor virke forsonende og hjelpe til å mestre gjennom å vri perspektiv vekk fra elendighetsfokusering, sier han.

Han mener god bruk av humor i slike prosesser har preg av visdom.

-Jeg minner om den danske mester Kumbel Kumbell, Piet Hein, som skrev at "den som kun tar spøk for spøk, og alvor kun alvorlig, den har fattet begge deler dårlig.

-Mye vi ikke styrer selv i livet

Som terapeut eller psykisk helsearbeider møter vi personer som i stor grad er utsatt for ting de ikke selv rår over. Det mener han det er viktig å være bevisst på.

-Genene dine velger du ikke, de fanger deg. Foreldrene dine velger du ikke, de fanger deg. Du vokser opp på et sted med en lokal kultur som fanger deg, gjennom etiske standarder i miljøet. Vi fødes inn i historien i en tid som får avgjørende betydning for hva vi opplever og erfarer. Tenk bare på at vi som lever nå er spart for Svartedauden. Klokka tikker og går med samme rytme i glade som i triste stunder. Du rår ikke med noe av dette. Det samme gjelder tilfeldige hendelser som kan ramme deg på godt og vondt. Bare gjennom personlige valg kan du påvirke ditt liv, hevder han.

Valg med fokus på godt fellesskap er å anbefale mener han, men selv de beste intensjoner byr ikke på garantier.

-Gode valg kan vise seg å være dårlige, og da må vi gjøre nye valg, ofte i samråd med en som vet bedre, slik som en helsearbeider. Bevissthet om livets rammebetingelser hjelper oss til å utvikle respekt for folk. Alle du møter som terapeut har med seg en livshistorie. Den må du prøve å fornemme litt av, for å kunne skape en relasjon og senere kanskje spille på humor i evne til å mestre, sier Svebak.

Improvisere – ikke vitsekavalkade

Å lire av seg et vitserepertoar har han lite tro på.

-Humoren må utvikles i dialog. Improvisert humor, den levende samtale hvor det skal gis rom for også å kunne le litt sammen, er det jeg anbefaler, sier han. 

Selv når du møter folk du ikke liker, skal du opptre profesjonelt.

-Det er nesten rart hvordan daglige banaliteter kan grumse det til. Jeg møtte en som luktet sur svette og ikke hadde snev av sans for humor. Selv da kan du opptre respektfullt, og gjennom det komme i posisjon til å hjelpe, sier Svebak.

-Gir perspektiver

Han mener humor kan være en innfallsvinkel til å støtte og forsterke mestring.

-Humor gir perspektiver, og flytter fokus mot det man kan gjøre noe med i egen situasjon. Kanskje oppdager man at det tross alt er noe som er bra, sier han.

-Ikke egoistisk å ta på sin egen oksygenmaske først

Jobber du med folk, må du først ta vare på deg selv, mener Svebak.

-Det er ikke egoistisk. På fly lærer du at om oksygenmaska faller ned, setter du den først på deg selv. Er ikke det egoistisk, spør mange. Prøv omvendt da, så kan du se hvor mye hjelp du kan by til andre, ler han.

-Empati med rævspark

Han mener det er viktig å finne en balanse mellom empati og det han kaller rævspark.

-Bare empati gir ingen progresjon. Empati må komme først, men setter i seg selv aldri i gang noen prosess. Bare rævspark skaper avstand og kan oppleves som moralisering. Empati med påfølgende rævspark, tilpasset den enkeltes evne til mestring, gir prosess. Den som byr andre på utfordringer, bør også kjenne en forpliktelse til å hjelpe til i prosessen. Og så er det klokt å forsone seg med at selv den beste terapeut kan møte mennesker som ikke vil bidra til bedre mestring av eget liv uansett, oppsummerer Svebak.

Kommenter:

Mer om

nyheter nyheter

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen