Endret: 13. juni 2019
Marte Bygstad-Landro

UBEHAGELIG TEMA: -Skam kan vekke ubehag ikke bare hos den som blir hjulpet, men også hos den som hjelper, sier forsker Marte Bygstad-Landro. FOTO: Roald Lund Fleiner/napha.no

-Må tåle å møte brukernes skam

-Må tåle å møte brukernes skam

Forsker Marte Bygstad-Landro har identifisert fire faser mennesker med depresjon og skamfølelse går gjennom på veien til bedring.

-Skam er utfordrende å jobbe med, fordi det har mange lag og uttrykk. Det er forskjellig hva man skammer seg over, hvorfor og hvordan. Likevel har den dype skammen det fellestrekket at man ikke føler seg verdig til å bli elsket, sier Bygstad-Landro.

Felles lengsel etter tilhørighet

Hun har i forbindelse med sin doktorgrad gjort en studie om betydningen av skam for mennesker med depresjon.

-Jeg lette etter noe som var felles for de 18 personene jeg intervjuet. Det jeg fant hos alle var en sterk lengsel etter tilhørighet, som skamfølelsen er en hindring for, sier Bygstad-Landro.

Hun understreker at informantene i doktorgradsstudien hennes hadde variert bakgrunn.

-Det var åtte menn og 10 kvinner, i alderen 18 til 65 år. Man kan ikke generalisere ut fra en studie med så få informanter, men det er likevel interessant å merke seg at tilhørighetslengselen går på tvers av alle de intervjuede, mener hun.

-Fremmed for seg selv og andre

Hun fant også at veien til å oppleve tilhørighet gikk gjennom fire faser for informantene i studien hennes.

-I første fase kommer en opplevelse av å miste seg selv og å ikke høre til, man blir fremmed for seg selv og andre. Ensomhetsfølelsen kan være der selv om det er mange mennesker rundt, og skammen gir seg til kjenne som en uro i kroppen. Man bruker krefter på å holde maska, ofte over måneder og år, sier hun.

Ulike strategier for å håndtere denne livssmerten kan være å grave seg ned i jobb, ruse seg, skade seg selv, overspise, slutte spise eller forsøke å overprestere.

Tåler du sannheten min?

Neste fase dreier seg om viljen til å la noen slippe inn.

-Jeg har kalt denne fasen «tåler du sannheten min?». Mennesker som har levd lenge alene med grubling og skam står her på terskelen til å åpne seg, noe som oppleves som et stort vågestykke for de fleste, sier hun.

En del oppsøker hjelp i denne fasen, som er svært avgjørende.

-Behovet for å åpne seg er der. Samtidig får andre se skammen deres, noe som i seg selv ofte oppleves veldig skamfullt. Hjelperens rolle er derfor av største betydning i denne fasen. Håpet står og faller med at hjelperen er villig til å snakke med den de hjelper om skam, noe som kan være krevende, sier Bygstad-Landro.

Hun sier at skam kan vekke ubehag ikke bare hos den som blir hjulpet, men også hos den som hjelper.

-Fordi skam er en eksistensiell følelse, så vil den berøre oss alle.

Hennes tips til hjelpere i denne situasjonen er å gjøre seg kjent med hva som trigger ens egen skam.

-Er man bevisst på dette så vil man lettere tørre å gå inn i tema inn tematikken, uten redsel for å krenke den man skal hjelpe, ser hun.

Spør direkte

Det er viktig å tørre å spørre direkte, og gjerne bruke andre begreper enn skam.

-Man kan spørre føler du deg dum, liten, hjelpeløs, for eksempel. Vise at man forstår at like tanker kan dukke opp, at man tåler å høre om det og ønsker å hjelpe. Det kan også være aktuelt å måtte vise egen sårbarhet for å få den nødvendige tilliten, sier hun.

Som eksempel på det siste nevner hun en jente som spurte hjelperen sin om de kunne danse.

-Med det mente hun at hjelperen skulle danse, noe hjelperen var lite flink til. Hun danset likevel, og etter å ha gjort dette noen ganger klarte hun å oppnå at jenta åpnet seg om sin skam. Da var på en måte forholdet mer jevnbyrdig, og det var greit å snakke om skammen, forteller Bygstad-Landro.

Fargerik og sårbar heller enn grå og støvete

I tredje fase er tilliten på plass. Man setter da mer ord på skammen.

-Mange opplever at eksistensiell grubling er en del av det å være menneske. Skamfølelsen minsker og håpet stiger. Grunnlaget legges for den fjerde og siste fasen, som handler om mot til å være, sier hun, og trekker frem et eksempel på hva en informant sa om denne fasen.

-En deltaker orket ikke å gå mer langs den grå og støvete veien livet opplevdes som. Vedkommende sa at man må heller være fargerik og sårbar og tåle slag i ansiktet, da er også gledene mye større. Ta av skallet ditt, sånn ser jeg ut, sånn er jeg, det er frihet.  

Bygstad-Landro mener det å være bevisst på denne prosessen i fire faser mot bedring kan hjelpe fagfolk til å møte mennesker med depresjon og skamfølelse på en god måte.

-Det forutsetter noe som er like enkelt som det er vanskelig. Vi som hjelpere må ta oss tid til å se det enkelte mennesket med sitt levde liv bak diagnosen, sier hun.

Kommenter:

Mer om

rask.psykisk.helsehjelp nyheter

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen