Raske skritt i lave sneakers. Ansikter skjult av hettegenseren. Blikk som søker ned og ikke tar kontakt. Oppgitt – av seg selv og av dem rundt seg. Unge mennesker med fortiden bak seg og kanskje ikke fremtiden foran seg. Fremstår ikke som så vennlige, mer mistenksomme. Ingen grunn til å stole på deg før du har vist at du virkelig er til å stole på. Ungdom som har vært sviktet, usynlige, utsatt for andres dårlige behandling.

Ungdomstiden oppleves ofte krevende, men å ha det vanskelig og møte motgang er også en naturlig del av det å vokse opp. For noen blir imidlertid problemene så store at det er behov for profesjonell hjelp. Gjennom tusenvis av møter med ungdommer har Utekontakten registrert at det dessverre er mange som ikke selv klarer å oppsøke nødvendig hjelp, eller møte opp til avtalt behandling. Ikke fordi de ikke vil, men fordi de ikke får det til. Mange unge har heller ikke noen trygge voksne rundt seg som kan motivere de til å søke hjelp og sikre at de får den hjelpen de trenger. Resultatet blir altfor ofte ubehandlede psykiske vansker, med de sterke uttrykk og avvik det medfører. Særlig trist er dette når det gjelder unge mennesker med stort potensial til å bli selvstendige, velfungerende bidragsytere i samfunnet, dersom de bare nås tidlig med riktig hjelp.

Som gatepsykolog i Utekontakten i Bergen, ser jeg hvor stor betydning sosiale forskjeller kan ha, og hvor ressurssterk man må være for å benytte seg av mange av de helsetjenestene som tilbys. For mange er det å ha et nettverk og en familie som stiller opp når det blir vanskelig, avgjørende for å få hjelp tidlig. De som ikke har ressurser til dette, faller oftere tidlig utenfor. Da er det bra at det finnes tjenester som Utekontakten som, store deler av døgnet, kan motivere og lose de som strever mest inn til de tjenestene de har behov for.

Vi møter ungdommer med komplekse og sammensatte vansker. Formålet er å tidlig avdekke hjelpebehov, motivere til endring og sikre den enkelte nødvendig oppfølging. Det er et kompetansekrevende arbeid hvor tverrfaglig innsats er nødvendig og gir resultat. Samarbeidet mellom psykolog og de andre faggruppene på Utekontakten gir nye muligheter for flere. Sammen når vi mange unge med udekte behandlingsbehov, som unndrar seg hjelp og omsorg. Høy kompetanse, tilgjengelighet, og lav terskel til helsetjenester er grunnleggende for å hjelpe unge mennesker med sammensatte og komplekse vansker – dem jeg møter på gaten.

Tilbudet om gatepsykolog ønsker å legge til rette for at unge kan få behandling hos psykolog, uten krav til henvisning eller ventetid. Det skal være et komplementært tilbud til tjenester som allerede eksisterer, og et forsøk på å nå de ungdommene som ikke fanges opp andre steder. Det innebærer at jeg som psykolog må ut fra kontoret og være til stede på arenaer hvor ungdommene er når de er der, ofte på ettermiddag og kveld. De som ikke klarer å møte opp til avtalte timer mellom 0800 og 1600, styres ofte av frykt, angst, depresjon eller mangel på evne til planlegging. De tør ikke sette seg på en buss eller gå gjennom byen. De har søvnproblemer og mareritt og kommer seg ikke opp om morgenen. De husker ikke at det var akkurat fredag kl. 12.00 de skulle vært hos psykologen – men samtalen er svært viktig for dem likevel. Individets belastninger passer ikke alltid inn i helsetjenestenes stramt strukturerte hverdag.

I internasjonal sammenheng er Norge et av landene med lavest sosial ulikhet og høyest kvalitet på helse- og velferdssystemer. Nasjonalt ser imidlertid de sosiale forskjellene ut til å øke, inkludert andelen barnefattigdom i befolkningen. Førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen, Tormod Bøe, forsker på sammenhengen mellom sosial ulikhet og psykisk helse. Han fremhever at forskjeller i psykisk helse er sosialt betinget, og at vi derfor må adressere sosial ulikhet når vi jobber med psykisk helse. Tradisjonell psykoterapi med samtaler en dag i uken er ikke det som er best for alle. Noen trenger en kort samtale på en benk på Torgallmenningen, og hjelp til å ta kontakt med fastlege, oppfølgingstjenesten eller NAV. Andre trenger hjelp til å sortere og prioritere gjøremål som kan redusere det økonomiske stresset som tynger i hverdagen, eller noen som er der og motiverer til å ikke skjære seg opp eller hoppe fra ei bru når livet blir for vanskelig på bunnen av pyramiden. Ofte er et møte på gaten langt fra nok, men når ett møte blir til flere møter, og en etablert kontakt blir en trygg relasjon, da er man i posisjon til å hjelpe.

Dersom vi ikke tilbyr rett kompetanse til riktig tid, kan vi ende opp med å tørke opp vann fra gulvet, mens vi har glemt å skru av kranen først. God behandling er viktig, men tidlig innsats og forebygging er helt avgjørende for å få ned antallet som sliter og unngå at vi bare driver med brannslokning. I min verden som gatepsykolog er god hjelp derfor både forebygging og behandling. Effektiv hjelp må kombinere tidlig innsats, helhetlig behandling, og tjenester som henger sammen. Slik hjelp har gode forutsetninger for å gi varig endring i form av økt livskvalitet og mening for den enkelte. Dette gjør seg ikke selv – det krever forståelse og vilje fra alle ledd i tiltakskjeden, og fra alle politiske nivåer. Jeg ser at det nytter, og ønsker meg flere kollegaer på gaten. La Bergen bli kommunen som med stolthet kan hevde at vi virkelig prioriterer høy kompetanse og lav terskel for de av våre innbyggere som trenger det mest.