Mental Helse Troms går en spennende tid i møte

Det sier Ågot Voll fra Bardu, leder Mental Helse Troms.

I 1982 ble Mental Helse Troms stiftet som eget fylkeslag. På denne tida var det stor stigmatisering av dem som fikk diagnosen psykisk syk, og mange forsøkte å skjule at de trengte legehjelp. Sida den gang har opplysningsarbeid fra organisasjon om mental helse ført til at folk flest ikke ser på psykisk helse som skam. Målet for Mental Helse som organisasjon, er å drive påvirkningsarbeid, folkeopplysning, formidling av brukererfaring og hjelpetelefon som er døgnåpen alle dager.

- Det er ikke lett å si at man er syk uten at man kan vise til noe fysisk. Skammen at den mentale helsa ikke er i orden, er fremdeles et tema i dag. Likevel ser man at gjennom åpenhet fra kjentfolk og andre om deres psykiske helse, gjør at terskelen for å få hjelp er større i dag enn tidligere, sier Ågot Voll, leder Mental Helse Troms.

Sammenslåing

Mental Helse Troms har ni lokallag under seg, med totalt over 530 medlemmer fordelt på disse lokallagene. Voll er en pioner i organisasjonen Mental Helse. Hun ble medlem i 1992, og hun har vært fylkessekretær i sju år. Voll er den som har sittet lengst som leder for fylkeslaget, med totalt 12 år på baken. Nå skal hun inn i en vanskelig periode som ingen andre som har vært ledere i fylkeslaget skal inn i. Sammen med fylkeslederen i Finnmark, Aslaug Frisk, og organisasjonssekretær Aina Kaupang, skal hun styre den mentale skuta for Troms inn i ei sammenslåing med Finnmark.

- Jeg håper at denne sammenslåinga vil gå greit mellom begge fylkeslagene. Fra høsten av når arbeidsutvalgene bestående av leder og to medlemmer fra hvert av de to fylkeslagene møtes, skal dette diskuteres og planlegges nøye for en grei overgang fra to fylkeslag til ett. Selve sammenslåinga vil skje engang i løpet av 2020, sier Voll.

Gigantiske geografiske avstander

Voll ser for seg at det vil bli et felles styre i organisasjonen etter sammenslåinga.

- Jeg regner med at det vil bli en leder, to nestledere som representerer tidligere Troms og Finnmark, en sekretær, en kasserer, så styremedlemmer og vara til disse, sier Voll.

Den aller største forandringa på Mental Helse Troms og Finnmark, vil være de store geografiske avstandene. I dag har Mental Helse Troms fem styremøter i året, hvor alle medlemmene i styret kommer sammen fysisk for å diskutere saker fra lokallagene i fylket og fra andre organisasjoner.

– Når vi nå blir et storfylke, vil det bli umulig å treffes så ofte fysisk på styremøtene. Jeg regner sterkt med at framtidige styremøter vil bli utført via Skype eller telefon. Likevel er det noe med dette å møte fysisk. Man blir mer engasjert i organisasjonen når man har et ansikt og en kropp å forholde seg til, enn nymotens teknologi. Man føler seg ikke fremmed og alene når man kan se og ta på de personene du skal forholde deg til. Men midt oppi det hele så er det store avstander, som vil medfører mye reising og overnatting. Dette vil koste penger, og da gjelder det å spare der man kan. Så da regner jeg med at det nye fylkesstyret i Mental Helse Troms og Finnmark vil ha færre møter hvor de treffes fysisk, sier Voll.

Lokallagene viktig

Voll poengterer det viktige arbeidet som nedlegges i alle lokallagene i begge fylkene. Det er stor aktivitet i mange lokallag, som Voll mener må fortsette selv om vi blir et storfylke.

-Det viktigste for framtidige Mental Helse Troms og Finnmark, vil være at aktivitet hos våre lokallag fortsetter slik den gjør nå, og ikke stopper opp. Aktiviteten i lokallagene er det som holder organisasjonen oppe, og som fører til at mennesker som sliter mentalt har noe å gjøre. Jeg tar det som en selvfølge at arbeidet som pågår nå i lokallagene, fortsetter med full styrke framover i tid selv med en sammenslåing mellom fylkeslagene, sier Voll.