-Jobben og det den har ført med seg har hjulpet meg å overleve faser der andre venner har flyttet og gått videre i sine liv, sier Simon, som har slitt med depresjon og stemmehøring.

Sammenlignet seg med andre

-Etter å ha gått arbeidsledig i over et år, og skjønne at det hadde konsekvenser for familie og de rundt meg, så kom jeg i en såpass stor boble at jeg ville ha mer tid for meg selv enn med venner og familie. Jeg orket ikke tanken på at folk kunne se meg arbeidsledig. Hva driver du på med? Nei, ingenting? En som ikke tilfører noe til samfunnet, sier Simon.

Han sammenlignet seg med andre, og ble bare mer deprimert.

-Jeg forstod ikke hvorfor de hadde det og ikke jeg hadde det. Det føltes som jeg ble kastet mer og mer ned i en brønn som jeg ikke klarte å kravle meg ut av, sier han.

Viktig at det gikk fort

23 år gammel kom han nokså tilfeldig i kontakt med IPS Nor-teamet i Bodø.

-Jeg søkte meg til psykolog via fastlegen, og psykologen hadde kontakt med IPS-teamet, forteller han.

Han beskriver IPS som en åpen og hjelpende hånd, som sa hei, så lenge du har lyst til å jobbe så skal vi greie å få deg dit.

-Så spurte de om arbeid kunne være en del av terapien. For meg fungerte det mye bedre som terapi i stedet for at du skal være inne i psykiatrien og bli helt frisk før du prøver deg, sier Simon, som legger vekt på at det var viktig at ting gikk fort.

-Det skjedde veldig kjapt med jobbsøkingen. Hvor lenge kan en deprimert person være motivert? Ikke veldig lenge. Det var viktig at det gikk fort, og at mine ønsker ble hørt. Jeg tok utdanning i salg og service på videregående skole, og ønsket å jobbe innen det. Narvesen passet derfor godt, sier han.

Full jobb og leilighet

Nå har han jobbet fulltid på Narvesen på flyplassen i Bodø i fem år.

-Jeg bodde hjemme og følte meg som en byrde. Nå har jeg kjøpt egen leilighet. Det hadde ikke gått uten jobben, sier han.

I tillegg jobber han kvart stilling som erfaringskonsulent i IPS Nor-teamet.

-Jeg jobber med å kurse jobbspesialister i å bli gode i deres møter med brukere de skal hjelpe ut i jobb, forteller han.

Animasjonsfilm om Simons historie

Nå er det laget animasjonsfilm om historien hans, og han er blitt en viktig inspirasjonskilde for andre som har psykiske problemer.

-Det er såpass stort for min del at jeg kan være mer eller mindre ansiktet utad til en organisasjon, og vite at jeg kan inspirere veldig mange andre, at det er vanskelig å ta det innover meg i det daglige, sier han.

-Jobber med å være stolt

Fortsatt hører han stemmer som både forteller positive og negative ting til ham.

-Jeg har fått meg psykolog for å prøve å gjenkjenne det positive i det jeg har betydd for andre. Folk tar kontakt og sier jeg har betydd mye for dem, setter nye perspektiver på ting og spør hvordan man kommer seg inn i IPS. Jeg har gått fra å se på meg selv som en arbeidsledig «Outcast», til å bli en inspirator for andre. Jeg jobber med å være stolt av det, og håper historien min kan være med på å bryte ned tabuer, smiler han.

Gitar i tunge stunder

Han er svært tilfreds med å være der han er nå.

-Jeg er veldig komfortabel der jeg er. Om fem år tenker jeg at jeg fortsatt er i Point som det blir hetende nå. Muligens har jeg sluppet ut noe mer musikk. Vi får se hvor fantasifullheten kan ta meg, sier Simon, som har spilt gitar fra han var 10 år gammel.

-Jeg kommer fra en musikalsk familie, der alle er overfølsomme for musikk. Jeg får basically ut følelser gjennom musikken. Når jeg hadde det tungt tok jeg frem gitaren, sier han.

Møtt med selger-blikk

Gjennom alle årene har han blitt fulgt opp av IPS Nor-teamet, og i mange år av tidligere jobbspesialist Frank-Håvard Storvik.

-Frank-Håvard Storvik møtte meg med selger-blikket, og ga meg en tro og et håp som ikke hadde vært der på en stund. Noe som også fikk meg til å føle meg trygg, og han hjalp meg med å se meg som en person og ikke en pasient, sier Simon.

De to har reist rundt sammen, og holdt foredrag rundt om i landet for personer i både helse- og offentlig sektor.

-Frank-Håvard har også den fantastiske ideen med å "desarmere" diagnoser, som ellers ville ha hørtes katastrofale ut for en arbeidsgiver. Ved å gå fra lege-retorikk over til «vanlig mann i gata»-retorikk kan man bryte stigmaene rundt diagnosen og forme det til å være positivt, mener Simon.

-Kle av sykeuniformen

Frank-Håvard Storvik, som tidligere jobbet som jobbspesialist i IPS Nor-teamet, forklarer det med å desarmere diagnoser slik:

-Allerede under første møte med en jobbsøker er det viktig å kle av sykeuniformen, og få på jobbuniformen. Diagnoser og utfordringer snakkes kun om når jeg spør «hva er dine utfordringer med å skulle ha en slik jobb? Hva må vi hensynta?» Det er det vi som jobbspesialister trenger å vite fra jobbsøker. Har vi behov for mer info så får vi det fra helse.  Det er diagnosen og egen sykdom som har preget jobbsøker under besøk med helse og NAV, så det er på en måte ferdig snakka.

-Ha tro på den enkelte hele veien

-Hva kan IPS-praksisfeltet lære av historien til Simon?

-Dette er en god historie om IPS. Dette er selve oppskriften på metodikk og de 8 prinsippene. Det praksisfeltet kan lære er ha tro på den enkelte hele veien, og lytte til ønsker om jobb, uansett hvor høytflyvende de kan virke, sier Storvik.

Han vektlegger det å være tålmodig i jakten på å innfri jobbsøkerens hovedønske.

-Man skal sørge for at man ved hvert eneste møte med en jobbsøker tar ett steg fremover. Diskutere åpenhet med jobbsøker, det å være åpne om egen utfordringer vil i mange tilfeller være til stor hjelp for en arbeidsgiver. Men ikke nødvendigvis. Åpenhet kun på jobbsøkers premisser. Være realistisk i forhold til muligheter, «nærme» seg jobbønsket om det ikke er innen rekkevidde akkurat nå – finne noe som kan hjelpe på veien mot hovedønske, mener han.