Publisert: 18. mars 2020.   Endret: 19. mars 2020
FACT-teamet i Lofoten

FACT LOFOTEN: Bak f.v. Emil Liljebakk (teamleder), Rune Hansen, Jo Bertil Sætran, Øyvind Zintzen case manager, Frank Johnny Johansen. Foran f.v Thea Heltzen, Anja Thomassen, Britt Arntsen, Nini Lilleslåtten, Bjørg Berger. FOTO: FACT Lofoten.

Slik løser oppsøkende FACT-team unntakstilstanden

Slik løser oppsøkende FACT-team unntakstilstanden

FACT-teamet i Lofoten har stoppet oppsøkende virksomhet, samlet alle brukerne på tavle og gitt enkel og trygg tilgang til videokonsultasjon.

-Situasjonen er krevende. For mange tjenestemottakere i FACT er en forutsigbar hverdag og faste rutiner viktig for å opprettholde stabil psykisk helse. Situasjonen vi nå står i utfordrer dette, sier teamleder i FACT Lofoten, Emil Liljebakk

-Trygg løsning

Han viser til at rus- og psykisk helsetjenestene i kommunene har restriksjoner, og at fritidstilbud, aktivitets- og arbeidstiltak er satt midlertidig ut av drift.

-Våre viktigste verktøy overfor brukerne nå er telefon og en løsning for videokonsultasjoner kalt Videonor. Den er trygg å bruke, og de kobler seg opp via lenke vi sender på mail. De trenger bare smarttelefon med kamera. De fleste har det, og ellers bruker vi vanlig telefonsamtale, sier Liljebakk.

Alle brukerne på tavle

I et FACT-team er vanligvis bare de brukerne som til enhver tid har størst behov for kontinuerlig oppfølging med på en tavle teamet bruker til å holde oversikt og sette inn tiltak. I unntakstilstanden nå har de valgt å ha alle på tavla.

-Det sikrer at vi har en sterkere oppmerksomhet på alle, sier han.

-Lettere å ta over

Alle pasientene er gjennomgått av teamet med spesialist, og det er utarbeidet tverrfaglig drøftingsnotat på alle, sier han.

-Meningen er å få gjort individuelle vurderinger av behov for oppfølging på alle pasienter i teamet. Punktene som er med i notatet er «Aktuelt», «Vurdering av behov for oppfølging», «kontaktplan» og «evaluering». Vi har også opprettet «Vurdering av oppfølging under Korona» som egen frase i journalsystemet DIPS, forteller han.

På denne måten vet de alltid hva status er for alle, og dette kan evalueres fortløpende.

-Slik kan vi lettere ta over dersom ansatte som følger opp enkeltpersoner blir syke eller satt i karantene sier han.

Samarbeid med pårørende

Med utgangspunkt i kriseplanen til pasientene har de tatt kontakt med de pårørende, der hvor pasienten har samtykket til dette.

-Da har vi informert om situasjonen og restriksjonene vi har i FACT-teamet. Ansvaret legges ikke over på pårørende, men vi ber om tettere samarbeid og oppfordrer til å ta kontakt hvis de er bekymret, sier Liljebakk.

-Handler om å være kreativ

Det samme gjør de overfor fastleger og hjemmetjenester, hvor disse er tett involvert rundt pasientene.

-Hjemmetjenestene reiser hjem til mange av våre pasienter for utlevering av medisiner. Dermed kan hjemmetjenesten være de eneste som ser pasientene fysisk i denne perioden. Det handler om å være kreativ og skape forsvarlig oppfølging til tross for den situasjonen vi står overfor med Korona, sier han.

Økt ensomhet og smittebekymring

-Hva er brukerne bekymret for?

-Noen er bekymret for å bli smittet ettersom de er i risikogruppen. Flere opplever også økt ensomhet etter tiltakene som er iverksatt. Her kan pårørende for noen spille en viktig rolle, mener han.

Han forteller at teamet i dag har fått nye retningslinjer for å møte pasientene.

-Vi har nå en åpning for å møte pasienter hvor det er strengt nødvendig. Dette gjøres etter individuelle vurderinger i samarbeid med avdelingsoverlege på DPS. Da skal det foretas en korona-kartlegging i forkant, og vi må følge smittevernprosedyrer som foreligger i Nordlandssykehuset, sier han.  

-Hva er worst case scenario, og hvordan er dere forberedt på det?

-Det verste som kan skje er at FACT-teamet får smittetilfeller og blir sterkt redusert bemanningsmessig. Og at situasjonen dras ut i tid, slik at vi ikke vil kunne tilby forsvarlig hjelp. Vi forsøker å forebygge smitte innad i teamet ved at teamet er delt i tre. I stedet for at vi møtes samlet på tavlemøte, møter de ansatte i teamet som er fra samme kommune for seg, og DPS-ansatte for seg. Tavlemøtene foregår da over Videonor, sier Liljebakk.

Deler ut brukerutstyr og mat

Også i FACT Fredrikstad forteller teamleder Kine Norbom at de jobber intensivt med å ha alle tiltaksplaner, behandlingsplaner og kriseplaner oppdaterte, samt smitteforebyggende tiltak både for egne ansatte og brukere. Inntil videre tar FACT Fredrikstad ansvar sammen med oppfølgingstjenesten i kommunen for å levere ut brukerutstyr til FACT-pasienter.

-Det er en oppgave som Feltpleien vanligvis gjør. En del av de frivillige organisasjonene som ofte har åpent ellers og gir mat til pasienten er nå stengt. Derfor deler vi også ut mat til de som trenger. Vi er opptatt av pasientens basale behov i denne unntakstilstanden, understreker hun.

De kommuniserer stort sett med pasientene på telefon, men må oppsøke enkelte dersom de ikke svarer.

-Hvis vi fysisk treffer en pasient, så er det fordi det er høyst nødvendig. Da gjør vi det ute i frisk luft, og holder god avstand, sier hun.

To journalsystemer skaper utfordringer

Teamet er i en oppstartsfase, og har en utfordring med at de bruker to journalsystemer, DIPS og Gerica.

-Jeg vil beskrive det som ekstremt krevende å forholde seg til to journalsystemer i en slik situasjon. Vi har jobbet kontinuerlig siden november med å få alle i teamet til å få lese- skrivetilgang i DIPS. Det er ikke på plass. Det gjør at i en slik unntakstilstand vi er i nå, så blir jobben vår enda vanskeligere og mulighetene for feil knyttet til pasientbehandling vil bli store, sier hun.

De sørger for å bare ha to personer fra teamet fysisk til stede på arbeidsplassen av gangen.

-De andre er på hjemmekontor og ringer pasienten de er casemanager for, sier Norbom.

Kine Norbom, leder for FACT Fredrikstad.

Kommenter:

Mer om

nyheter oppsøkende.team fact koronakrisen koronakrisen.og.psykisk.helsearbeid korona

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen