Publisert: 05. juli 2020.   Endret: 05. juli 2020
Dame som ser på nettbrett

DIGITAL DREINING: Det har de siste månedene vært reist mange spørsmål rundt digitale tjenester, også på feltet for psykososial helse, skriver napha.no-blogger Odd Volden. ILLUSTRASJONSFOTO: colourbox.com

Det digitale funker også for oss som er gale

Det digitale funker også for oss som er gale

Psykologer som jobber for å utbre digital terapi møter mye skepsis, selv om forskning viser at videobasert terapi gir like god effekt som kontorbasert terapi.

Mennesker med psykososiale utfordringer er selvfølgelig like digitale som alle andre. Vi har nettbasert kontakt med familie, venner og bekjente. Vi betaler skatten og regningene på nettet. Vi finner turforslag på nettet. Vi leser nettaviser. Vi finner kjærester på nettet. Vi ser nett-tv og hører podcasts. Vi har glede av - og irriterer oss over - livet i sosiale medier.

Veivisere

Gruppa Psykisk Helse på Facebook nærmer seg 6000 medlemmer. Det er stor aktivitet og mange unike «postere» i gruppa. Her legger folk ut detaljerte, til dels oppsiktsvekkende personlige beretninger om egen og familiemedlemmers situasjon og helse, under fullt navn. Mange, både blant de som poster innlegg og de som kommenterer, har sterke erfaringer og mye kunnskap.

Jeg tar meg i å fundere over hvor mye lidelse en håndfull kreative og uredde psykologer eller andre psykososiale helsearbeidere kunne avverget eller lindret om de hadde operert som digitale veivisere i denne gruppa.  

Like bra som kontorbasert terapi

Det har de siste månedene vært reist mange spørsmål rundt digitale tjenester, også på feltet for psykososial helse: Representerer slike tjenester bare en kriseløsning under smitteregimet, eller er de kommet for å bli? Er internettbehandling like bra som kontorterapi? Kan man drive terapi uten øyekontakt og tilgang til kroppsspråk?

Kaja Asbjørnsen Betin og Svein Øverland i DigPsyk, psykologenes forening for digital helse, skriver i en kronikk i Aftenposten (29. mars) at de lenge har forsøkt å motivere psykologer og pasienter til å ta i bruk de mulighetene digitale plattformer gir.

De medgir å ha møtt mye skepsis, selv om forskning for lengst viser at videobasert terapi gir like god effekt som tradisjonell kontorbasert terapi. Forfatterne viser også til andre nyttige digitale tjenester for folk som har utfordringer knyttet til psykososial helse, som apper, nettbaserte behandlingsprogrammer, chat og kryptert e-post.

Tine Nordgreen med flere svarer i Psykologi (4-2020) på spørsmålet om hvordan veiledet internettbehandling oppleves for pasienter og terapeuter. Svaret er overveiende positivt. Gjennom å anvende veiledet internettbehandling kan man også øke tilgangen til virksom psykologisk behandling, tilby den samme behandlingen uavhengig av hvor pasientene bor, fremme en aktiv pasientrolle, og bedre ressursbruken.

Forsvar for fysisk nærvær

Psykiater og forfatter Finn Skårderud (Aftenposten 13. april og 18. mai) og psykolog og spaltist Karl Eldar Evang (Klassekampen 13. mai) tar kroppen og det fysiske nærværet i terapirommet i forsvar.

Det er mye vakker og kroppsnær poesi å finne i de tre tekstene. Det er fint å bli minnet om barns behov for kropp, speiling, øyekontakt og tilknytning. Likevel: Å stille opp hele det psykodynamiske batteriet i et forsøk på å avfeie digitale tilnærminger for alle aldersgrupper, beveger seg tidvis godt over grensa for akademisk utagering i mine øyne.

Misjonering for øyekontakt

Det er lite som tilsier at voksne mennesker som trenger profesjonell støtte for psykososiale utfordringer per definisjon ikke har tilgang til kropper, berøring, øyekontakt og samvær «på privaten». Langt fra alle som søker psykososiale helsetjenester vil være fullstendig familie-, kollega- og venneløse. Det viktigste må være at jeg kan se min kone i øynene hver dag.

Det er i det hele tatt smått ironisk å være vitne til freudinspirerte psykoterapeuters misjonering for øyekontakt. Da jeg gikk i psykoanalytisk orientert psykoterapi på 1990-tallet, lå jeg på en divan, mens psykologen satt bak hodet mitt. De eneste gangene vi hadde øyekontakt var da han tok i mot hundrelappene mine.

Terapeuter ikke de eneste som kan «holde»

Karl Eldar Evang er ikke smålåten på vegne av kontorpsykoterapiens muligheter: «I terapi er det viktig å kunne kjenne seg holdt, så en ikke faller. I fantasien kan dette dreie seg om å bli fysisk beskyttet og å få sitte på fanget. Stolen eller benken i rommet kan få kvaliteter som et fang. Selve rommet kan noen ganger kjennes som en forlengelse av terapeutens kropp.»

Selv om det formodentlig er flere enn meg som får pusteproblemer i møte med Evangs terapeutiske fantasier, er det sikkert noen som vil føle seg mer «holdt» når de er i samme rom som tjenesteyteren.

Men vil ikke det motsatte like ofte være tilfelle? Hvis en lettbent digital terapeut kan hjelpe Ali med å komme seg gjennom en krise på videregående, vil Ali kunne bli «holdt» av lærere og medelever til han får tatt eksamen, slik at han forhåpentligvis er like klar for å møte voksenlivets utfordringer som sine medelever. Med all, eller i hvert fall litt, respekt for psykoterapeuter: Den desidert viktigste «holdingen» er det nok fortsatt familie, venner og kollegaer som står for, når vi ser det over langen.

Knapt en oppringing

Jeg fikk aldri oppleve digital terapi i min pasientkarriere, av naturlige årsaker, siden jeg avsluttet mine terapier i forrige århundre. Når jeg tenker meg om, opplevde jeg vel knapt å få en oppringning fra en tjenesteyter gjennom femten år som pasient. Men jeg er ganske sikker på at veiledet internettbehandling ville vært nyttigere for meg enn den meningsløst avsondrede «psykoterapien» jeg faktisk fikk. Derfor: Kudos fra meg til alle psykososiale helsearbeidere som jobber og lobber for den digitale vendingen på feltet for psykososial helse.

Mental Helse - på telefon og digitalt

Det er sommer - til glede for noen, til fortvilelse for andre. Jeg så nettopp en interessant kommentar i en digital tråd om koronanedstengningen av psykososiale tjenester, og de fortredelighetene dette har medført:

-Nå er det heldigvis snart sommerferie, og i ferien er jeg vant med at alt er stengt, så da blir det lettere, tross alt!

Ha en så god sommer som du kan, enten du tilbringer den på stranda eller på Facebook, og husk at du alltid kan kontakte Mental Helse, på telefon eller digitalt, hvis det kniper:

Hjelpetelefonen: 116 123.

ODD VOLDEN
  • Fagpedagog og brukeraktivist.
  • Har skrevet en rekke artikler, bokkapitler, blogginnlegg og andre tekster fra feltet for psykososial helse siden slutten av 1990-tallet.
  • Har vært lokallags- og fylkesleder i Mental Helse.
  • Blogger jevnlig på napha.no

Kommenter:

Mer om

blogg

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen