Loga sámegillii: NRK vástida: Psyhkalaš dearvvašvuohta Sámis
De siste ukene har NRK fortalt om krisene i reindrifta, og hvordan dette påvirker den psykiske helsa.
Våre eksperter fra SANKS (Samisk nasjonal kompetansetjeneste – psykisk helsevern og rus) svarte på publikums spørsmål om psykisk helse.
- Arnhild Somby, overlege og spesialist i barne- og ungdomspsykiatri
- Monica Boine, miljøterapeut
Alle spørsmålene finner du lenger ned i artikkelen. Her er noen av svarene:
K Anti spurte om:
«Hvordan skal man takle og leve med belastninger man må stå i, og som man ikke har kontroll over, men som preger hverdagen maksimalt eksempelvis klimaendringer, nasjonalplitiske beslutninger som har negative konsekvenser for reindriften.»
Arnhild Somby svarte:
«Hei. Et viktig spørsmål som vi vet mange tenker på.
De store miljøspørsmålene er det vanskelig å få gjort noe med i hverdagen, og da kan det være lurt å ha fokus på det vi faktisk kan ha kontroll over ift. dette, og hvordan tilpasse oss disse endringene.
Jeg anbefaler å unngå eller begrense å lese kommentarfelt som flommer over av hets mot reindrifta. Særlig viktig her å hjelpe barn/ ungdommer å håndtere sosiale medier der det er mye hets omkring dette.
Når nasjonalpolitiske beslutninger har negative konsekvenser for reindrifta kan det være en hjelp å ha kontakt med reindriftsorganisasjoner, Sametinget for dialog og hjelp til å finne løsninger for å tilpasse seg de politiske føringene.»
Anonym spurte:
«Hvorfor er det blitt sånn at folk ikke snakker så mye om problemene som finnes innenfor reindrift? Hvorfor er det så vanskelig å snakke om?»
Arnhild svarte:
«Dette er det nok flere ting som bidrar til: mange forteller om at det å holde bekymringene "innad" beskytter mot å vise sin sårbarhet, er redd for at det kan oppfattes som "et tegn på svakhet" å fortelle om slike ting, det kan ha sammenheng med at man har gjennom historien har måttet tåle mye rasisme og hets og at man dermed beskytter seg selv og sine ved å ikke fortelle om bekymringer/ belastninger, mens andre igjen forteller om at man ikke vil føre skam over familien.
Det er ofte vanskelig å snakke om belastninger og bekymringer fordi man er i en sårbar situasjon og det blir veldig personlig for oss.»
Anonyma jearai:
«Mu mielas lea ollu drikkepreassa beassážiin, maid sáhtán dadjat jos in hálit juhkat? Muhto háliidan leat mu skihpáriiguin..»
Monica vástidii:
«Bures. Mun lean ožžon nuorain tipsa, mo sáhttá festet vaikko it juga alkohola:
Váldde juhkanbohtala masa leat seaguhan sávtta, jusa dahje eará maid liikot juhkat, ja daja ahte it sáhte juogadit bohtala go it hálit sidjiide njoammuhit koronavirusa dahje herpesa ;)
Nubbi lea ahte lea dehálaš duosttat dadjat maid don oaivvildat, ahte it hálit juhkat, muhto háliidat leat sin fárus goitge.
Mu mielas lea hirbmat buorre ahte muhtumat eai juga, go sii sáhttet omd. bearráigeahččat skihpariid, mii fas buktá oadjebasvuođa buohkaide. Seammas čájehat ahte sáhttá leat somá vaikko ii juga.
Sávan buori feastta ja beassážiid dutnje!»
Velkommen til dialog hos NRK. Siden du er pålogget andre NRK-tjenester så slipper du å logge inn på nytt her, men vi trenger ditt samtykke på våre brukervilkår for dialog på nett
NRK vástida: Psyhkalaš dearvvašvuohta Sámis
NRK bovde fágaolbmuid vástisdit gažaldagaid váttis jurdagiid ja dovdduid, ja psyhkalaš dearvvašvuođa birra.
Daid maŋemus vahkuid lea NRK muitalan iešguđet hástalusaid birra mat leat boazodoalus, ja mo dát váikkuha olbmuid psyhkalaš dearvvašvuhtii.
Gaskavahkku dii. 18.00 - 21.00 vástidii NRK du gažaldagaide, mii guoská psyhkalaš dearvvašvuhtii Sámis.
Mii ovttasbargat fágačehpiiguin Sámi našuvnnalaš gealbobálvalusas (SÁNAG):
Arnhild Somby, váldodoavttir ja spesialista mánáid-ja nuoraidpsykiatriijas (vástida dárogillii)
Moncia Boine, birasterapevta (vástida dáro- dahje davvisámegillii)
