Infeksjoner øker risikoen for schizofreni

De siste hundre årene har forskere funnet sammenhenger mellom biologiske og psykiske fenomener, men først nå, takket være store mengder data og helt nye metoder, er det mulig å forstå mer av hva som skjer.

Danske forskere har allerede vist at det er en klar sammenheng mellom hvor mange infeksjoner du har hatt i livet ditt, og risikoen din for å utvikle schizofreni. Det er også en sammenheng mellom antall infeksjoner og bipolar lidelse.

Førsteamanuensis Nils Eiel Steen, leder i forskergruppen Biologisk psykiatri på Norsk senter for forskning på mentale lidelser (Norment) ved UiO går nå enda mer i dybden på hvilken rolle immunsystemet, gener, stress og livsstil spiller for alvorlige psykiske lidelser.

– Den nye kunnskapen vår kan bety mye for hvordan vi i fremtiden velger å forebygge, diagnostisere og behandle alvorlige psykiske lidelser, poengterer Nils Eiel Steen.

Alvorlige infeksjoner

Mange personer med alvorlige psykiske lidelser har forhøyete nivåer av immunstoffer i blodet.

På spørsmål om hva slags infeksjoner Nils Eiel Steen snakker om, er svaret hans de infeksjonene som krever sykehusinnleggelse. Dette er med andre ord snakk om alvorlige infeksjoner. Alle disse infeksjonene er registrert i databaser. Der har forskerne tilgang til store mengder data som de kan analysere.

Danske forskere har studert alle tilfeller av infeksjoner fra syttitallet og tretti år fremover og har tatt med alle mulige infeksjoner som måtte behandles på sykehus, slik som lungebetennelse, hjernehinnebetennelse, urinveisinfeksjoner og nyrebekkenbetennelser.

– Jo flere infeksjoner, desto større er risikoen for å utvikle schizofreni.

Økningen er nesten lineær. Etter den første infeksjonen øker risikoen med seksti prosent. Deretter øker sannsynligheten for å utvikle schizofreni med antall gjennomgåtte infeksjoner.

Det er likevel ingen grunn til den helt store panikken: Selv om sannsynligheten øker sterkt med antall innleggelser, vil risikoen, selv om den øker mye, fortsatt være liten fordi sannsynligheten for å utvikle schizofreni allerede i utgangspunktet er liten.

– Det er likevel en klar, statistisk signifikans. Selv om vi ikke kan være sikre på at infeksjoner i seg selv er årsaken, er det trolig uansett noe med immunsystemet som forklarer denne økningen, forteller Nils Eiel Steen.

Selv om han her snakker om infeksjoner som har skjedd etter fødselen, viser det seg også at det finnes en sammenheng mellom psykiske lidelser og de infeksjonene som moren fikk under svangerskapet.

Det betyr:

– Hvis en gravid kvinne får en infeksjon, øker risikoen for at fosteret får alvorlige psykiske lidelser senere i livet. Og her snakker vi altså fortsatt om schizofreni og bipolare lidelser.

Sannsynligheten for psykiske lidelser hos barnet kan også øke hvis den gravide får influensa, herpesvirus eller blir smittet av en katteparasitt som kalles for toksoplasmose.

Påvirker hjernen

For ikke så mange år siden tenkte forskerne at hjernen var skjermet fra immunsystemet i resten av kroppen.

 – Denne tesen er det nå slått hull på.

Infeksjoner fører til at kroppen danner inflammatoriske signaler – eller betennelsessignaler, om du liker det ordet bedre. Disse signalene kan fraktes med blodet og krysse barrieren inn til hjernen. Der påvirker de mikrogliacellene, som er hjernens egne immunceller.

Jobben til mikrogliacellene er å tilintetgjøre rester av døde og fremmede celler. Da må de kunne skille mellom egne og fremmede molekyler. Dessverre kan mikrogliaene, i samspill med immunsystemet, være så uheldige at de fjerner for mange synapser. De er kontaktpunktene mellom hjernecellene.

– Når synapser forsvinner, blir vi mer sårbare for å utvikle psykiske lidelser.

Forskerne ser for seg at det er flere måter immunsystemet i kroppen kan påvirke hjernen på.

– Vi vet at dette også kan skje allerede i mors liv og dermed påvirke hjerneutviklingen i fosteret.

Visse signalstoffer fra immunforsvaret kan påvirke utviklingen av nerveceller og synapser. Og det som er det viktige poenget:

– Visse signaler i immunsystemet kan utløse psykiske symptomer som depresjon.

Disse symptomene har de fleste av oss overraskende nok allerede hatt.

Tenk deg at du får influensa. Sykdommen gjør noe med hjernen din.

– Når du har en infeksjon, får du litt av de samme symptomene som i depressiv tilstand. Du føler deg nedtrykt, sliten og uten energi.

Kronisk, svak betennelse

Poenget er at pasienter med schizofreni og bipolar lidelse har en langvarig eller svak betennelse i blodet. Dette er altså en kronisk, svak betennelse. Denne betennelsen kan gå over til hjernen.

– Vi tror at dette er en mekanisme for alvorlig psykisk lidelse.

Spørsmålet fra forskerne er hva som trigger denne kroniske betennelsen. For å undersøke dette har forskergruppen til Nils Eiel Steen brukt helseregisterdata for å se på sammenhengen mellom antall infeksjoner og den kroniske betennelsen.

Da de målte betennelsesnivået i blodet, oppdaget de, slik danske forskere allerede hadde påvist, at personer med disse to psykiske lidelsene i snitt hadde høyere betennelsesnivå.

Hele poenget deres er på finne ut av hva som påvirker den betennelsestilstanden som går videre opp til hjernen.

– Vi prøver å finne forklaringen på hvorfor disse infeksjonene fører til en alvorlig psykisk lidelse.

Forskerne lurer på om pasientene har fått mer betennelsessignaler i blodet fordi de har hatt infeksjoner eller fordi de har autoimmune sykdommer. Det er sykdommer der immunforsvaret går løs på kroppens egne celler.

– Vi fant at en økt mengde autoimmune sykdommer kunne forklare en liten del av den økte betennelsestilstanden i kroppen.

De undersøkte også om den genetiske risikoen for schizofreni kunne føre til denne økte betennelsestilstanden.

 – Hovedkonklusjonen vår er at det trolig er andre forklaringer enn autoimmune sykdommer, infeksjoner og genetikk som er den viktigste årsaken til betennelsen. Så dette er fortsatt et stort mysterium, erkjenner Nils Eiel Steen.

Nye medisinske muligheter

Det neste steget er ekstra spennende. Da skal Steen og forskergruppen hans se på om medisiner mot autoimmune sykdommer og andre betennelser kan hjelpe mot psykoser.

– Vi har testet dette fordi vi vet at personer med schizofreni og bipolar lidelse har denne betennelsestilstanden og at de har en overhyppighet av autoimmune sykdommer.

Forskerne har sett på så forskjellige autoimmune sykdommer som psoriasis, cøliaki og diabetes.

Det har vært flere studier internasjonalt som har vist varierende effekt av immundempende behandling mot psykiske lidelser. Kortison er en av de medisinene som i dag brukes i behandling mot autoimmune sykdommer. Professor og overlege Erik Johnsen ved Norment i Bergen tester nå ut om kortison, som er en kraftig immundempende medisin, kan brukes som en tilleggsbehandling for pasienter som er lagt inn med akutt psykose.

Høy kroppsmasseindeks

Selv om selvmord er en betydelig risiko for psykiatriske pasienter, er også hjerte- og karsykdommer en av de fremste årsakene til at levetiden deres er femten år kortere enn gjennomsnittet i befolkningen.

Risikoen for hjerte- og karsykdommer har de siste tiårene gått ned i befolkningen, men den har likevel holdt seg høy hos personer med schizofreni og bipolar lidelse.

– En stor del av den tapte levetiden hos personer med alvorlige psykiske lidelser skyldes hjerte- og karsykdommer. Vi har lurt på hvorfor. Den ene forklaringen er livsstilen. Sykdommene fører i seg selv til passivitet, særlig for dem med schizofreni. Disse pasientene er gjerne depressive. De kan derfor streve med motivasjonen. Da er det vanskelig å komme i gang med aktiviteter.

Det betyr at faktorer som miljø og atferd spiller inn. Usunn livsstil og bivirkninger av medisiner bidrar til den høye risikoen.

Hjerte- og karsykdommer skyldes en blanding av miljø og gener.

I en stor genetisk undersøkelse i 2019 oppdaget forskerne at mange av de genene som fører til endret kroppsmasseindeks (BMI), var felles for schizofreni og bipolar lidelse.

Og da snakker man både om de genene som kan føre til høyere BMI og til lavere BMI.

Du kan altså ha en genetisk variant som både øker risikoen for schizofreni og samtidig endrer BMI i en eller annen retning.

Dette er helt nytt. Tidligere kunne forskerne bare fange opp trenden når den gikk i samme retning, men med de nye statistiske verktøyene som de har utviklet på senteret, kan de nå også fange opp trender som går i motsatt retning.

– For personer med schizofreni er den genetiske risikoen størst for lavere BMI, mens det er en tendens til at de med bipolare lidelser har større genetisk risiko for høyere BMI.

Den dårlige nyheten er: Når BMI-en for personer med schizofreni likevel er høy, selv om de har en genetisk kode for lavere BMI, betyr det at den voksende BMI-en deres skyldes miljø og ikke gener.

Den gode nyheten er:

– De har et bra potensial til å redusere BMI-en sin.

Og det som trekker det hele ned:

– Mange av medisinene som personene med schizofreni bruker, øker BMI-en. Så sammen med dårlig kosthold og lite mosjon er dette en av hovedgrunnene til at BMI-en deres øker.

Traumer fra barndommen

Norment studerer også sammenhengen mellom psykiatri og traumer fra barndommen.

Personer med schizofreni og bipolar lidelse oppgir oftere barndomstraumer enn resten av befolkningen. Barndomstraumer kan være slike ting som å bli utsatt for vold, seksuelle overgrep eller følelsesmessig mishandling eller forsømmelse av grunnleggende behov. Sammenheng mellom barndomstraumer og risiko for hjerte- og karsykdom hos personer med schizofreni og bipolar lidelse er fortsatt lite studert.

– Vi har funnet ut at barndomstraumer har en sammenheng med utvikling av overvekt hos personer med disse lidelsene, og at impulskontroll synes å spille en særlig rolle. Det er ofte slik at hver enkelt genetisk faktor forklarer lite, men at mange genetiske faktorer spiller sammen, mens én enkelt miljøfaktor kan ha mye å si.

Forskerne ser at barndomstraumer kan øke risikoen for fedme og overvekt senere i livet. De ser også på røyking, som øker risikoen for hjerte- og karsykdommer.

– Resultatene tyder på at fedme og røykeatferd kan ha en sammenheng med traumer i barndommen. Dette er ennå ikke publisert, men du kan skrive at barndomstraumer øker risikoen for magefedme og hjerte- og karsykdommer, forteller Steen.

En forklaring på fedmen kan være at spising er en måte å regulere følelser på.

– Barnetraumer kan påvirke kognisjonen slik at det blir vanskeligere å styre impulser, slik som å trøstespise når følelsene er vonde.

– Kan det tenkes at de antipsykotiske medisinene i seg selv øker kroppsvekten?

– Mange antipsykotiske medisiner øker appetitten, men de kan også påvirke fettstoffene i blodet – uavhengig av vektøkningen. Vi vet at antipsykotika kan ha god effekt om dosen er riktig, men hvis man kutter medisinen eller tar for høy dose, øker dødeligheten av hjerte- og karsykdommer, poengterer Nils Eiel Steen.