Rettssaken mellom Jonny Depp og Amber Heard har igjen aktualisert debatten om partnervold. Det er på tide at dagens paradigme, at vi har et kjønnet problem, skiftes ut med et faktabasert paradigme. Vi må erkjenne at både fysisk og psykisk vold er allmennmenneskelige.
Noen medier og toneangivende kjønnsforskere gir oss fremdeles inntrykk av at dette er et fenomen der kvinner er ofre og menn er overgripere. Men er virkeligheten så entydig, eller er det som Heard hevdet: «ingen vil tro deg Jonny – du er mann»?
Norsk Senter for Vold og Traumatisk Stress (NKVTS) har i sin forskning funnet at 10 prosent kvinner og 2 prosent menn utsettes for grov vold, mens mindre grov vold som risting, kloring, slag med flat hånd og dytting oppleves omtrent like ofte av begge kjønn (17 %). Et flertall av mennene snakker aldri om det, mens 4 av 5 kvinner snakker om problemet.
Kvinner utsetter hyppigere sine partnere for verbal aggresjon og trakassering i form av kritikk og nedvurdering. Dette er på sikt like skadelig som fysisk vold, men forblir ofte fortiet av skam og skyldfølelse hos de utsatte.
Det er også verd å merke seg at kvinner hyppigere utøver mild vold mot barn, og like hyppig grov vold som menn.
[ Skriker du? Gråter du? Dette bør du vite om ditt eget sinne (+) ]
Også ifølge en amerikansk oversiktsartikkel er sammenhengene mellom kjønn og aggresjon ikke så entydige som enkelte hevder. I et representativt utvalg amerikanske familier tydde 93 % av familiene til verbal aggresjon og 60 prosent hadde brukt fysisk vold ved konflikter.
Voldsutøvelsen var ganske likt fordelt mellom kjønnene, som for eksempel slå med hånden (20 prosent) eller med hard gjenstand (10 prosent). Svært ofte var familiene preget av gjensidig vold mellom ektefellene. Suzanne Steinmetz, som var hovedansvarlig for studien, og hennes barn ble utsatt for bombetrusler i kjølvannet av publiseringen. Noen grupper blir øyensynlig provosert når det rådende kjønnsparadigmet utfordres.
Vi har nettopp gjennomført en nettbasert spørreundersøkelse om familie- og skilsmisseerfaringer blant norske familier og skilte. Studien er bredt sammensatt kjønnsmessig, sosialt og med tanke på ekteskap og samliv. Resultatene bekrefter at psykisk og fysisk vold er fenomener som både menn og kvinner opplever. Våre forskningsresultater er stort sett sammenfallende med den amerikanske studien vi har referert selv om forekomstene er lavere for fysisk vold:
Andelen menn som hadde opplevd trusler og psykisk vold var 43 prosent mot 36 prosent blant kvinnene. Det var også mer vanlig å bli utsatt for ubegrunnede anklager for menn enn kvinner (72 prosent og 51 prosent). Der var ingen forskjell når det gjaldt å ha vært utsatt for fysisk vold, ca 12 prosent hos begge kjønn. Cirka fire prosent blant begge kjønn erkjente selv å ha fremsatt trusler eller utøvd psykisk vold.
[ Debatt: Hvordan ser en voldsutsatt ut? ]
Det var en overvekt av menn som erkjente at de brukte alkohol, medikamenter eller rusmidler for å døyve problemer, men et ikke ubetydelig antall kvinner (63 av 261) brukte også rusmidler for å døyve problemer.
Vi undersøkte i hvilken grad voldserfaringer var forbundet med psykisk uhelse ved å analysere tre nivåer av depresjon og angst. Å få ubegrunnede anklager rettet mot seg var signifikant forbundet med økende depresjon. Også å ha vært utsatt for fysisk vold var forbundet med økende depresjon. Blant kvinner var sammenhengene tydeligere, men ikke signifikant forskjellig fra menn.
Det var erfaringen av trusler og psykisk vold som hadde sterkest sammenheng med psykisk uhelse. Det er grunn til å merke seg at å bli gjenstand for ubegrunnede anklager, trusler og psykisk vold var svært hyppig forekommende, og med høyest forekomst blant menn. Selv om kvinner reagerer sterkere med psykisk uhelse vil betydningen for den mentale folkehelsen være rimelig identisk mellom kjønnene.
[ Debatt: Hvordan kan politikerne tillate at varslede drap skjer år etter år? ]
Hvorfor er det viktig å være fakta-orientert om partnervold? Fordi det er menneskelig å trekke slutninger på bakgrunn av våre fordommer. Det kalles «bekreftelses-feilslutninger». Selv om gudinnen Justitia har bind for øynene er ikke jurister, dommere og sakkyndige immunisert mot slike fordommer. Falske anklager forekommer hyppig i rettspleien i forbindelse med konflikter om barnefordeling etter samlivsbrudd.
Derfor er det viktig at vi utvikler et kjønnslikeverdig og allmennmenneskelig perspektiv både i omtalen av partnervold og i voldsforskningen. Det ensidige fokuset på menn som voldsutøvere har ikke ført til redusert forekomst eller bedring av forholdene for voldsutsatte.
Det etterlater seg menn med økende legale og sosiale problemer, og hindrer effektive tiltak mot vold i nære relasjoner.