Blir ungene våre virkelig sykere og sykere?

Folkeopplysningens største tabbe er oversett.

Folkeopplysningens program om unge og psykisk helsevern bommer, skriver Psykologforeningens president Håkon Skard i Aftenposten 20. oktober. NRKs Folkeopplysningens største tabbe er imidlertid oversett – det at de tilsynelatende ukritisk går ut fra at barn og unge i Norge blir psykisk sykere og sykere. Det er det ingen evidens for.

Tvert imot tyder mye på at norske barn og unge aldri har hatt det så bra: 85–90 prosent er fornøyd med det meste som betyr noe i livet. Unge i Norge har trolig også mindre psykiske lidelser enn unge i land vi gjerne sammenligner oss med.

Men viser ikke undersøkelser som Ungdata og UngHunt at unges angst og depresjon stadig øker? Nei, dette er selvrapporterte data. Slike mål påvirkes i stor grad av endrede holdninger og språkbruk.

Økt åpenhet er bra

Siden daværende statsminister Kjell Magne Bondevik var åpen om sin depresjon i 1998, er åpenhet om psykisk helse totalt endret i Norge. Bare les Si ;D-siden i Aftenposten! Det går ofte ikke en uke uten at unge skriver om psykiske helseutfordringer.

Stadig står unge frem i mediene og forteller om psykiske helseplager. Sosiale medier er fulle av det. Og det er de unge kvinnene som går foran. Økt åpenhet og mindre stigmatisering er jo bra! Nå må vi bare håpe at guttene kommer etter.

Språkbruken har også endret seg. Unge er ikke lenger lei seg eller slitne. De er «deprimerte». De er ikke redde. De har «angst». De har ikke hjemlengsel. De har «separasjonsangst». Og svetter de før en vanskelig oppgave, har de «panikkangst».

Økt åpenhet og endret språkbruk vil gi nettopp de resultatene vi ser i Ungdata og UngHunt. Det forklarer også «tilfredshet-sykelighets-paradokset», at de unge blir stadig mer fornøyd med livet og samtidig rapporterer mer psykiske plager.

Økte ressurser til Bup

Men øker ikke diagnostiserte depresjons- og angstlidelser blant unge? Nei, vi har ingen undersøkelser som viser det. Norske befolkningsundersøkelser viser at rundt 7 prosent mellom 4 og 14 år har en psykisk lidelse. Blant voksne er tallene fra slutten av 1990-tallet og 2000-tallet og under pandemien påfallende stabile. Vi har rett og slett ingen indikasjon på at barn, unge eller voksne stadig blir psykisk sykere.

Hva med økningen i Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (Bup)? Det er jo diagnoser. Ja, i Bup har økningen i vanlige psykiske lidelser som depresjon og angst vært formidabel, opp til 138 prosent på fem år blant jenter, omtrent null blant gutter. Men Folkehelseinstituttets tolkning utelater at Solberg-regjeringen bidro til at alle større kommuner nå har både kommunepsykolog og kommunal psykisk helsetjeneste. I tillegg fortsatte de å øke ressursene til helsestasjoner og skolehelsetjenester.

En rimeligere forklaring enn økt sykelighet er at Bups kapasitet har økt. Kommunene tar nå unna en langt større andel av problemene. Det har økt Bups kapasitet til også å ta inn mer vanlige lidelser som depresjon og angst. Det er jo bra!

Når folk ser at de kan få hjelp for problemer de før trodde det ikke var noe å gjøre med, øker tilstrømningen. Slik var det med hjerte-kar-lidelser, slik er det med psykiske lidelser. Nå må vi bare håpe at guttene følger etter og søker hjelp når de sliter.

Men ser vi ikke det samme mønsteret hos fastlegene? Jo, men hos fastlegene har psykiske helseproblemer blant både jenter og gutter økt. I mer enn 40 år har vi nå trent leger i å kommunisere bedre med sine pasienter og fange opp psykiske vansker. Det er fortsatt en stor utfordring. Tallene om økte psykiske plager meldt til fastlegen er oppmuntrende. Det kan bety at arbeidet vårt bærer frukter. Fastlegene er blitt flinkere til å fange opp psykiske vansker hos unge. Og enda bedre: Fastlegene er blitt flinkere også til å fange opp guttene.

Trenger evidensbaserte tiltak

Regjeringen har varslet en opptrappingsplan for psykisk helse i 2023. Folkeopplysningen viser til undersøkelser hvor stadig flere barn forteller om psykiske plager. Det understøtter den mediedyrkede oppfatningen om at vi må få enda mer behandling. Men 30 år med kraftig utbygging av volum, kvalitet og tilgang på psykiske helsetjenester i landet har ikke hatt noen effekt på den psykiske helsen i befolkningen. Null!

Psykiske lidelser er fortsatt landets dyreste sykdommer og gir flere tapte friske leveår i arbeidsdyktig alder enn noen andre sykdommer. Klart vi skal ha god behandling når vi er psykisk syke.

Men målet for den kommende opptrappingsplanen kan ikke være mer behandling. Målet må bli et psykisk sunnere folk og redusert forekomst av psykiske lidelser i befolkningen. Den eneste veien dit er psykisk helsefremmende og sykelighetsforebyggende tiltak, og de må være evidensbaserte. Det burde Folkeopplysningen bidra til.

• Les flere innlegg om Folkeopplysningens episode «Psyk»: